Arbeiderpartiledelsens foreløpige nederlag i spørsmålet om delprivatiseringen av Statoil har sendt sjokkbølger gjennom partiet. Nå skal saken fremmes igjen på landsmøtet i november. Innen da må Jens Stoltenberg og Thorbjørn Jagland ha klart å legge grunnlaget for et vedtak som støtter deres eget standpunkt i saken for å unngå den totale ydmykelse. Men det er ikke alt. En ny sak, som også skal behandles på landsmøtet til høsten, kan vise seg like brennbar. Det gjelder spørsmålet om ny fylkesstruktur og et nytt regionalt forvaltningssystem. Det såkalte «oppgavefordelingsutvalget» som skal utrede forslag til nytt regionalt styringssystem, kommer med sin innstilling allerede om få uker. Men debatten om konklusjonene og oppfølgingen av utvalgsinnstillingen er allerede i gang. På fylkesutvalgsmøtet i Aust-Agder tirsdag ble det allerede tatt for gitt at fylket ikke vil overleve som egen enhet. Det er en riktig konklusjon å trekke ut fra det kjennskap vi har til utvalgets arbeid.Men så synes det som om debatten har skåret litt ut. Høyres Ove Perry Gjerde tok statsminister Jens Stoltenberg og kommunalminister Sylvia Brustad til inntekt for at fremtiden består i å dele landet inn i fem regionfylker. Der tar han sannsynligvis feil. Det er riktig at enkelte av utvalgets medlemmer kommer med et slikt forslag, men det ligger også andre forslag inne som det vil bli lettere for regjeringen å lande.Etter det vi kjenner til har et forslag om reduksjon til 12-15 fylker betydelig støtte i utvalget. Disse fylkene vil få ansvar for langt flere oppgaver enn i dag og styre de fleste regionale tjeneste— og forvaltningsoppgaver. Sykehusene derimot vil bli trukket ut og lagt under et eget statlig styrt sykehusdirektorat. Fylkesmannsembetene vil så bli rene kontroll-, tilsyns- og klageinstanser. I en slik modell vil Agder bli ett fylke, det samme vil Trøndelag. Det vil også komme forslag om en forenklet fylkesinndeling på Østlandet, mens Nord-Norge og Møre og Romsdal volder utvalget hodebry.Arbeiderpartiets Laila Øygarden repliserte raskt til Gjerde på fylkesutvalgsmøtet at Jens Stoltenberg ikke er Arbeiderpartiet alene. Få sannheter skulle stå fastere enn den akkurat nå. Stoltenberg fikk kraftig tilsvar da han ville presse sin vilje med Statoil på partiet. Hvis han ikke lytter til sine egne, kan han raskt erfare det samme i den neste store innenrikspolitiske saken han tar i. Laila Øygarden er ikke Britt Hildeng, men det sitter flust opp med arbeiderpartifolk rundt om i landet som har bundet sin egen politiske fremtid og sin private økonomi til dagens fylksstruktur og til fylkeskommunens opprettholdelse.Det er ingen tvil om at Stoltenberg har satt seg fore å rasjonalisere og effektivisere forvaltningen. Til å hjelpe seg med det har han plukket Jørgen Kosmo, og ikke slik noen later til å tro, Sylvia Brustad. Men han er først og fremst avhengig av å finne støtte for sitt forhavende i eget parti. Klarer han ikke det, går han på en ny ydmykelse. Og det er ingen dristig spådom at Stoltenberg har lettere løp hvis han går for 12-15 regioner i stedet for fem.