Årets vanskeligste eventyr, lønnsoppgjøret, er i full gang. Mens forhandlingsresultatet i privat sektor er ute til en meget usikker uravstemning, ble ikke situasjonen bedre da lønnskravene i offentlig sektor kom på bordet mandag. Særlig i statlig sektor er kravene i år høyere enn på svært lenge.Dermed tyder alt på at årets lønnsoppgjør kan bli et av de vanskeligste på lang tid. Det avspeiler på mange måter den oppsamlede effekten av flere års ulikhet i lønnsfastsettelsen i Norge. På den ene siden en markedsstyrt utvikling, særlig i privat sektor, der lønnen bestemmes av tilbud og etterspørsel. På den annen side en tradisjonell lønnspolitikk innenfor offentlig sektor hvor utdanning og kompetanse gir liten uttelling.Det er forståelig at dette spriket i lønnskriterier føles svært urettferdig av mange grupper lønnsmottakere i offentlig sektor. Når høyt utdannede mennesker i ansvarsfulle stillinger i det offentlige opplever at de nye IT— og finansnæringene tilbyr unge, korttidsutdannede mennesker skyhøye lønninger, gir det grobunn for frustrasjon. I så måte avspeiler årets lønnsoppgjør den nye, globale markedsøkonomiens inntog i Norge, hvor likhets- og rettferdighetstenkningen har vært dominerende - også i lønnsoppgjørene - i hele etterkrigstiden.I tillegg til opplevelsen av en urettferdig avlønning i forhold til sammenliknbare grupper, blir ikke situasjonen bedre av den lederlønnspolitikken mange norske bedrifter praktiserer. Mediene har i flere år påvist hvordan bedriftsledere som maner til lønnsmoderasjon, selv boltrer seg med enorme lønnsøkninger og enda større fallskjermer. I år har mange topplederes lønnsøkninger vært så iøynefallende at det er ekstra vanskelig for arbeidsgiversiden å mane til moderasjon.Dette er det negative bakteppet for de pågående lønnsforhandlingene. Årets oppgjør i offentlig sektor er preget av at tålmodigheten synes å være slutt for grupper og sektorer som i årevis har vært underbetalt i forhold til utdannelse, ansvar og funksjon. Dette gjelder grupper som politikerne senest ved siste valg forespeilte en oppretting av lønnsskjevhetene, uten at det har skjedd. Det er særlig helsearbeidere på midlere nivåer, ansatte i undervisningssektoren og langtidsutdannede som står på barrikadene under årets oppgjør.Konkret gir dette seg utslag i sterkt sprikende krav fra lønnstakerorganisasjonene i offentlig og privat sektor. Mens de LO-ansatte i privat sektor har prioritert ferie og fritid, er det klingende mynt som lærerne og sykepleierne vil ha ut av oppgjøret.Dermed er det enten duket for en historisk seier eller et sviende nederlag for offentlig ansatte ved dette oppgjøret. For LO-NHO-oppgjøret har alltid tidligere dannet malen for de øvrige tarfiffoppgjørene. Men 75 øre i timen vil være rene krigserklæringen på lærerværelsene og i vaktrommene. Og gis det betydelig større lønnstillegg i offentlig sektor, blir LO provosert. Å løse denne gordiske knuten blir Jørgen Kosmos første utfordring som administrasjonsminister..