Men etter at sentrumspartiene er kommet på banen og sagt at også de støtter en prisreduksjon på drivstoff, er det blitt lett match for regjeringen. Den behøver ikke å la seg presse lenger enn den ønsker av Fremskrittspartiet og Høyre.Bare SV har latt være å kaste seg på i kampen for billigere bensin. Uten at det betyr noe fra eller til. For nå har de andre partiene stukket fingeren i været og funnet ut at dette er en god sak. Selv de partiene som hadde som politikk å drive bensinprisen oppover, har nå funnet ut at det er god politikk å drive den nedover. De miljøpolitiske argumentene er det nå bare Thorbjørn Berntsen og noen attergløymer i sentrumspartiene som serverer lenger.Slikt kan også kalles populisme, siden det er sesong for den slags. Vi har aldri vært av dem som har krevd høye bensinpriser. Vi har tvert imot ment at i et land med store avstander og spredt bosetting, er det et vilkår at bensinen er noe billigere enn i land der tett bosetting og små avstander ikke gir folk samme behov for å kjøre langt og ofte. Derfor var vi også skeptiske til de politikerne som for få år siden bifalt økte bensinpriser.Utviklingen etterpå har da også vært interessant. Da bensinprisen endelig kom opp på et nivå der den utfra miljøpolitiske argumenter godt kunne bli liggende, ble det snart et omforent politisk syn at den skulle ned igjen, av hensyn til kostnadsnivået både for næringsliv og privathusholdninger. Det siste synes vi saklig sett er på sin plass. Men det vi ikke liker, er politikere som har så dårlig bakkekontakt at de justerer målene sine så snart disse møter en smule motbør i folket.Å drive politikk er å ville, ikke alltid å spørre hva folket vil. Dersom folket vil noe annet enn en selv, er det bedre å ta et ærlig nederlag. I stedet synes det som om sentrale politikere løper etter velgerne og snakker tidens ytringer etter munnen. Valgerd Svarstad Haugland gjør det om bensinprisen som Carl I. Hagen gjør det om distriktspolitikken. Slikt er ikke å utøve politisk lederskap; slikt er værhanevirksomhet.Forhåpentligvis ender denne saken med at avgiftsreduksjon og synkende oljepriser sender bensinprisene nedover på nyåret. Det er bra for norske forbrukere og for kostnadsutviklingen. Men om det er nok i seg selv til å sikre noen økt oppslutning for statsminister Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet, gjenstår å se. Vi kan for vår del godt se for oss at det snart dukker opp en ny sak som gir politikerne kollektiv angst og behov for linjeskifte. I alle fall så lenge Fremskrittspartiet er Norges største parti.