Et stridens landsmøte?

Det er et landsmøte som kan komme til å bli mindre forutsigbart enn vi er vant til fra den kanten. For Arbeiderpartiets landsmøter har med få unntak vært godt regisserte forestillinger der debatten nok har rullet og gått, men der vedtakene og den politiske kursen for partiets neste toårsperiode nærmest har vært opp— og avgjort før møtet ble satt.Det er ikke sikkert det vil bli slik denne gangen. For nå står de politiske lavtrykkene i kø for partileder Thorbjørn Jagland og statsminister Jens Stoltenberg. EU-saken ligger der som et permanent bakteppe for uro, og utenriksminister Jagland vil ha saken på banen igjen. Det får han sikkert, men ingen sak har historisk vært bedre egnet til å føre arbeiderpartifolk i tottene på hverandre enn nettopp EU-saken.Så har vi alle de «nye» sakene, de som på et eller annet vis kan knyttes til partiledelsens ønske om et mer moderne Norge. Spørsmålet om Statoils delprivatisering faller inn i denne kategorien, sammen med spørsmålene om sykehusenes organisering, om ny fylkesstruktur og nå sist, striden om Arbeiderpartiet skal erklære eldreomsorg på anbud for stuerent. Her har tungvekterne Ranveig Frøiland og sosialminister Guri Ingebrigtsen braket i hop for åpen scene.Problemet er ikke bare at disse sakene splitter partiet i to leirer, men at de også markerer et skille mellom hva partiledelsen vil og hva grunnplanet i partiet holder seg med av verdier. Dette er et faktum vi også har bevitnet ved opprivende ideologiske ordskifter i de lokale partilagene på Sørlandet.Den sentrale partiledelsen må overveiende betegnes som moderniseringsvennlig. Selv de ideologiske spenningene mellom Jens Stoltenberg og Thorbjørn Jagland blir små i forhold til de hav av politisk avstand som finnes mellom dem og de deler av Arbeiderpartiets grunnplan som ennå holder seg ved de tradisjonelle fagforeningsteltene. Det er sagt at Jagland og partisekretær Solveig Torsvik med sine sterke bånd til nettopp fagbevegelsen ivaretar partiets behov for å sikre venstreflanken.Det er vi ikke så sikre på om stemmer lenger. Jagland er nok i stand til å begeistre gamle og nye medlemmer av Kommuneforbundet med en og annen 1. mai-tale, men partisekretær Torsvik har definitivt lagt seg til en språkbruk som snarere dyrkes i auditoriene på BI enn på LO-skolen i Sørmarka. Det er mulig de to selv tror at regien for høstens partilandsmøte er i boks. Vi for vår del tror det ikke før vi får se det.