Nå kommer kritikken mot de nye universitetsetableringene fra universitetsansatte som fortsatt tror de lever i 1950 og 60-tallets utdanningssamfunn som «elite»-universiteter hvor studentene kunne tilbringe studieårene ved å ligge ved universitetene i kontemplasjon og faglig aromaterapi.De gamle universitetene er befolket med akademiske nostalgikere som stort sett har motsatt seg enhver universitetsreform og enhver ny universitetsetablering. Universitetet i Oslo motsatte seg opprettelsen av Universitetet i Bergen. Og universitetene i Oslo og Bergen motsatte seg opprettelsen av universitetene i Tromsø og Trondheim. Hver gang har argumentasjonen vært at de nye universitetene vil utarme det akademiske miljøet i et lite land og at den forsknings— og undervisningsmessige standarden vil forflates.Til det er å si at hva angår Høgskolen i Agder (HiA), stiller denne institusjonen i faglig og akademisk henseende et par lange skritt foran det som i sin tid var det faglige og akademiske grunnlaget som universitetene i Bergen og Tromsø ble bygd på. Og ut over det gamle NTH, som utdannet sivilingeniører, er det akademiske grunnlaget ved HiA neppe skrinnere enn det var i Trondheim da universitetet der ble etablert. Det er mulig at kritikerne vil ta slike fakta til inntekt for sine innvendinger. Men de nevnte universitetene er så vidt vi vet oppegående akademiske institusjoner i dag.Fremfor å rette skytset mot velfungerende institusjoner, som de høyskoler det er tale om her, burde kritikerne snarere rette søkelyset mot sine egne universitetsinstitusjoner og deres manglende evne til å fornye seg. Universitetet i Oslo er det beste eksempel på en universitetsinstitusjon med et betydelig reformbehov.Og det kan ikke ha gått kritikerne hus forbi at rundt om i Europa etableres det stadig flere universiteter som driver med avansert forskning og gir topputdanning innenfor et begrenset antall fagområder. Det er ikke «breddeuniversiteter» med alt fra medisin til atomfysikk, men institusjoner som er parallelle til våre største høyskoler med to-tre topputdanninger.Slike universiteter er det blitt mange av i Storbritannia og på kontinentet, hvorav flere av dem hører til de mest søkte lærestedene for norske utenlandsstudenter på grunn av den faglige og akademiske status og det renommé de har opparbeidet seg. Ja, enkelte av disse universitetene lever endog stort på norske studenter som har funnet at de gir både et bedre faglig tilbud og et bedre undervisningstilbud enn de tradisjonelle norske universitetene. Og når vi nå etablerer tilsvarende universitetsinstitusjoner i Norge, står de norske yppersteprestene opp og lyser dem i bann. Det er også en del av norsk akademisk tradisjon.