For det synes klart at NATO-ledelsen har stilt den norske politiske og militære ledelse i forlegenhet ved ikke å gi dem korrekte informasjoner om at radioaktiv ammunisjon ble brukt under krigene i Bosnia og Kosovo, kampområder hvor norske soldater nå deltar i NATOs fredsbevarende styrker.Det er ganske graverende at mens de norske styrkene i Kosovo i varierende grad og mer eller mindre tilfeldig fikk opplysninger om helsefaren i området, har representanter for den norske regjering hver gang de er blitt spurt, avkreftet at det eksisterer noen helsefare. De kan ikke ha vært tilstrekkelig informert, hverken om omfanget av bruken eller i hvilke områder den radioaktive ammunisjonen har vært brukt.Nå kommer opplysningene fra en rekke NATO-land om alarmerende sykdomstilfeller blant soldater som har tjenestegjort i NATO-styrkene på Balkan — helseproblemer av den type som radioaktiv eksponering forårsaker. NATO og norske myndigheter har hittil basert seg på at det ikke foreligger noen dokumentasjon på at det er påvist noen helserisiko ved bruken av uran-ammunisjon. Det rimer dårlig med den informasjon som er gått ut til deler av de norske styrkene som har vært i området, hvor de er blitt advart mot å bevege seg i nærheten av områder som var beskutt med uran-ammunisjon. Dette tyder på at NATO-ledelsen selv ikke kan ha vært overbevist om sine egne forsikringer. Og det rammer NATOs troverdighet.Mot denne bakgrunn må det norske forsvarets håndtering av saken virke ganske provoserende på de norske soldatene som tjenestegjør og har tjenestegjort på Balkan. Forsvaret har ikke funnet grunn til å foreta noen organisert helseundersøkelse av de 2500 norske soldatene som har tjenestegjort i området, men har de siste dagene oppfordret dem som har hatt helseproblemer om å melde seg. På bakgrunn av de informasjoner som foreligger, må man forlange at Forsvaret på eget initiativ innkaller samtlige til en kartlegging av helsetilstanden.Dette har i høyeste grad med hvilken omsorg Norge og NATO legger for dagen, ikke bare når det gjelder egne soldater, men også sivilbefolkningen i de krigsherjede områder forsvarsalliansen skal beskytte. Dersom det påvises sammenheng mellom bruken av uran-ammunisjon og helseskader i området, risikerer deler av Kosovo å bli definert som et Mini-Tsjernobyl.Og NATO og de norske myndigheters holdning til egne soldater har hittil vært preget av en nonchalanse som svekker deres troverdighet på en måte som vil kunne få dramatiske konsekvenser for muligheten til å rekruttere soldater til fremtidige fredsoperasjoner.