I juni i fjor hadde vi samme debatten. Den gang gikk det på banning og det et foreldrepar oppfattet som stygge bilder og oppfordring til vold. De mente skolen i stedet burde formidle positive og gode verdier.
Ingen er vel uenig i at skolen skal formidle slike verdier. Men betyr det å tegne et glansbilde av virkeligheten? Forfatteren Endre Lund Eriksen har satt fyr på debatten nå. Bøkene om «Pitbull-Terje» inneholder enkelte grovkornede formuleringer. Slik det kan bli når en forfatter skal skildre oppveksten til to unge gutter i et hjemmemiljø preget av en alkoholisert far og en mor med store psykiske problemer.
REAKSJONENE FRA foreldre — og også politikere i oppvekststyret - tyder på at de mener barn og unge skal skjermes fra beskrivelser av en virkelighet altfor mange av dem opplever. Det er et faktum at en god del barn og unge har problemfylte oppvekstvilkår. Noe som preger dem, også i måten de kommuniserer på. Skal en forfatter «pynte på» denne virkeligheten?
Det er lett å hente ut bruddstykker fra barne- og ungdomsbøker og rope på sensur. At enkelte foreldre reagerer slik, er til å skjønne. Mer betenkelig er det at politikere ukritisk henger seg på, noen også uten å ha lest bøkene. De folkevalgte bør ta seg tid til å lese mer enn bare løsrevne ord og setninger. Først etter å ha lest hele boken, kan de gjøre seg opp en mening om budskap og verdiformidling.
Det er ikke noe nytt at det blir debatt om barne- og ungdomslitteratur. Da Anne Cath Vestly fortalte i Barnetimen på NRK om hvordan babyer blir til, ble det rabalder. Sinte brev mottok hun også da hun skrev om pappa som var hjemmeværende, mens mamma gikk på jobb.
VI HAR MYE god barne- og ungdomslitteratur. Det blir galt å svarteliste den i skolene, fordi noen oppfatter deler av den som negativ. I stedet for å kreve sensur, bør foreldre gå inn i bøkene sammen med sine barn og forklare og sette ting i sammenheng når vanskelige - og viktige - temaer blir belyst.