Her blir det i realiteten nær full fart. For områdene utenfor Nordland og Troms har derimot den rødgrønne regjeringen satt på bremsene. I alle fall fram til 2010. Det er resultat av politisk hestehandel.
Reaksjonene etter at meldingen ble lagt fram, spenner fra det positive og rosende til den sure kritikk.
De tilfredse mener regjeringen har lyktes med å få fram et kompromiss basert på den sunne fornuft, og at det nærmest er naturstridig at en regjering med så sterke indre meningsforskjeller om oljeleting i nord klarer å forhandle seg fram til enighet. Kritikken går på at regjeringen sier nei til konsekvensutredning utenfor Nordland og Troms. Det kan bety en utsettelse av et mulig oljeeventyr for denne delen av landet i mange år.
Regjeringens medlemmer har utropt fornuften som seierherre i den planen man har utarbeidet. Sannheten er nok heller den at SV har fått sterkere uttelling enn rimelig er. Det partiet som vil minst har fått mest.
Miljøargumentasjonen har stått i fokus under arbeidet med forvaltningsplanen. Her er det snakk om store havområder, viktige oppvekst— og leveområder for fisk, fugl og pattedyr. Det er havområder som i store deler av året er røffe i egentlig betydning, med lav temperatur, sterk vind og høye bølger.
For oljeleting og produksjon kreves det utstyr som holder mål. Det har oljeselskapene. Den teknologiske utvikling som har pågått de siste årene har gitt oss løsninger som gjør det forsvarlig å drive petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Og også utenfor Nordland og Troms.
Den største trusselen for miljøet og livsbetingelsene i disse havområdene er det ikke oljeleting som står for. Derimot vil transport av russisk olje med store tankskip utenfor norskekysten by på en mye større trussel - både i nord og sørover langs kysten. Her er det behov for beredskapsmessige krafttak. Det bebuder også regjeringen. Vi håper det blir med mer enn ord.
Regjeringen bør også sette i verk krafttak for å begrense rovfisket, både i Barentshavet og ellers. Det er langt viktigere for fiskebestanden og det øvrige livet i havet enn å begrense oljeletingen utenfor Vesterålen.
Det kompromisset om oljeaktiviteten i nord som regjeringen har hestehandlet seg fram til, har en begrenset levetid. Allerede om vel tre og et halvt år - i 2010 - kommer viktige deler av forvaltningsplanen opp til full revisjon. Det gjelder først og fremst hvorvidt områdene utenfor Nordland og Troms skal åpnes for oljeaktivitet. Men også begrensninger som er lagt på virksomheten utenfor Finnmark og ved Bjørnøya skal da vurderes på nytt.
At tidshorisonten på forvaltningsplanen bare er vel tre år må være den egentlige seier for fornuften.