USAs utenriksminister Hillary Clinton advarte nylig mot en voldelig vår i Afghanistan. Nato er i gang med å overdra sikkerhets-ansvaret i flere distrikter og byer til afghanske myndigheter. Etter alt å dømme er aksjonene i helgen en del av offensiven Clinton forventet ville komme fra Taliban.
USA starter tilbaketrekkingen av sine styrker fra Afghanistan i juli. Hvis alt går etter planen, skal denne prosessen være avsluttet i 2014. For USAs president Barack Obama står mye på spill. Han lovet en ny Afghanistan-strategi da han overtok som president. Hans troverdighet hviler på at nedtrappingsplanen følges.
Samtidig vil en fullstendig tilbaketrekning av utenlandske styrker kunne medføre at de samme aktørene som før invasjonen gjorde Afghanistan til et fristed for internasjonal terrorisme, igjen tilriver seg makten. Det kan ikke det internasjonale samfunn tillate. Derfor vil heller ikke alle amerikanske styrker være ute av landet i 2014. Hillary Clinton har da også uttalt at overdragelse av sikkerhets-ansvar til afghanske myndigheter ikke betyr at Nato-oppdraget i landet er over. Alliansens generalsekretær Anders Fogh Rasmussen er på samme linje. Han presiserer at det er tale om en overdragelse av ansvar – ikke tilbaketrekning.
De sivile tapene i Afghanistan har økt fire år på rad. I fjor ble nesten 3 000 sivile drept, de fleste i selvmordsangrep eller av veibomber. Det er det høyeste antallet drepte noe år siden den amerikansk-ledede invasjonen som fjernet Taliban fra makten i 2001. Når Afghanske myndigheter overtar sikkerhetsansvaret for stadig flere provinser og byer de kommende årene, må et hovedfokus være på hvilke konsekvenser dette har for sivilbefolkningen. Det er positivt at afghanerne blir herrer i eget hus. Men overgangsprosessen må overvåkes nøye. Helt sentralt er det å påse at innbyggernes sikkerhet og ikke minst kvinners rettigheter blir ivaretatt.
Talibans våroffensiv er i denne sammenhengen en dyster påminnelse om hvilke krefter som får friere spillerom hvis de utenlandske styrkene trekkes ut.