Aldri har flere nordmenn svart at de er for innvandringsstopp. Integreringsbarometeret viser at 53,7 prosent ikke ønsker flere innvandrere i Norge. I 2005 var det 45,8 prosent som mente det.
Nesten annenhver mener også at integreringen av innvandrerne går dårlig. Dette er en økning på 12 prosent siden 2005. Og åtte av ti mener at innvandrere må bevise språkkunnskapene sine gjennom en språktest for å få innvilget statsborgerskap.
Men integreringsbarometeret har også lyspunkter. Nesten ni av ti mener at innvandrere med varig opphold skal ha samme rettigheter som etniske nordmenn, og 88 prosent mener innvandrere skal ha samme mulighet til arbeid.
Dette må kunne tolkes som at nordmenn flest ikke er negative til innvandrere som personer, men at de mener det fins en grense for hvor stor andel innvandrere et land som Norge evner å ta i mot på en god måte.
De mange utredningene som er blitt levert det siste året viser at innvandring er en sak som utfordrer nordmenn på mange områder, ikke minst med hensyn til bruk av velferdsordninger. Brochmann-utvalget stilte spørsmål ved om vår velferdsmodell kan tåle den bruken enkelte innvandrergrupper har av kostbare velferdsordninger. At også Ap har hatt et eget integreringsutvalg som nylig la fram sin rapport, avspeiler at innvandring er blitt krevende og utfordrende. Flere kommentatorer har bemerket at Ap er i ferd med å overta argumentene som Frp i mange år har fremmet, dog med en litt annen retorikk.
Leder av Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering, Akhenaton De Leon, mener det er naturlig at nordmenn spør seg om samfunnet kan tolerere den samme utviklingen videre. Han tror Norge kanskje har nådd en smerteterskel. «Ubegrenset innvandring er uansett ikke noe mål i seg selv, for vi må være sikre på at vi har kapasitet til å ivareta dem som kommer», sier han til Aftenposten.
Det er godt vi er kommet til et stadium der det er legitimt å diskutere bærekraft også i innvandringspolitikken.