Dersom vi bruker andelen uføretrygdede i befolkningen som målestokk, er kommunene i Lindenes – regionen er blant de geografiske områdene på Sørlandet som har de største levekårsproblemene. Den andre regionen på Sørlandet som har tilsvarende problemer, er den østre delen av Aust-Agder (Risør, Gjerstad, Åmli og Tvedestrand).

Dette går fra av Agderforskning «Monitor for levekår i Agder» som publiseres i disse dager.

Situasjonen varierer litt fra kommune til kommunene i Lindenes regionen, men Mandal, Lindesnes og Marnardal hører med blant de kommunene på Sørlandet som har den høyeste andelen uføretrygdede. Innlandskommunene Åseral og Audnedal, som også regnes som en del av Lindesnes-regionen, er i en litt bedre situasjon.

Vest-Agder hadde i 2009 en andel uføretrygdede på 11 % og ligger 1,5 prosent over landsgjennomsnittet. Både Mandal, Marnardal og Lindesnes ligger betydelig over både landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Vest-Agder.

I Mandal kommune er 14,4 prosent av befolkningen mellom 18 og 66 uføretrygdede, i Marnardal er 14,8 prosent av befolkningen i den samme aldersgruppen uføretrygdede og i Lindesnes er hele 16,1 prosent av befolkningen uføretrygdede. Audnedal og Åseral ligger bare litt over snittet for Vest-Agder. Målt i rene tall var det ved utgangen av 2009 1301 uføretrygdede i Mandal, 199 i Marnardal og 459 i Lindesnes.

Levekårsproblemene i Lindesnes-regionen er ikke noe nytt problem, men har vært kjent gjennom mange år.

Mange har problemer med å forstå at den idylliske Lindesnes-regionen har slike problemer. Den store andelen uføretrygdede i disse tre kommunene kan imidlertid ha en sammenheng med at Mandal har vært en tung industrikommune, som har vært igjennom store omstillinger. Det er et vel kjent fenomen at store nedbemanninger og nedleggelser av bedrifter fører til at andelen uføretrygdede øker. Mye eldre arbeidskraft, med en spesialisert kompetanse fra industrien, har vanskeligheter med å møte den type krav som stilles i andre bransjer og andre jobber og at uføretrygd lett blir et alternativ. Det kan observeres tilsvarende høyt antall uføre i andre gamle industriregioner, som Grenland og deler av Østfold.

En annen faktor som påvirker deltakelsen i arbeidslivet i disse kommunene er at det simpelthen ikke er tilstrekkelig antall arbeidsplasser til alle i regionen og at pendling til det sterkere arbeidsmarkedet i Kristiansand oppfattes som byrdefullt og krevende. I Mandal var det et arbeidstilbud i forhold til befolkningen i aldersgruppen 18 til 66 på 65, 6 %., i Marnardal bare 58 % og i Lindesnes 65,7%. Ingen av disse kommunene hadde derfor et overskudd på arbeidsplasser, slik at en økt arbeidspendling mellom disse kommunene ikke i seg selv er et svar på utfordringene. Mange blir derfor henvist til pendling ut av regionen.

Kommunene Mandal, Marnardal og Lindesnes er tett koblet til hverandre, mens både Audnedal og Åseral er svakt koblet til kjernen i regionen. De tre kommunene rundt Mandal et forholdsvis integrert arbeidsmarked med betydelig pendling mellom kommunene. Mandal og Marnardal har også en betydelig arbeidspendling til Kristiansand. Det er 950 personer som daglig pendler fra Mandal til Kristiansand for å arbeide.

Et annet felles trekk ved kommunene i Lindesnes-regionen er at de tjenesteytende næringene og handel står forholdsvis svakt og at bredden i arbeidsmarkedet ikke er stor. Det gjør at det blir vanskelig for mennesker med ulike ressurser å finne en plass i det lokale og regionale arbeidsmarkedet. Dette er trolig en av grunnene til de store forskjellene i andelen uføretrygdede mellom regioner med sterke tjenesteytende næringer, som for eksempel Oslo, og andre deler av landet. Oslos andel uføretrygdede ligger på om lag halvparten av landsgjennomsnittet.

Arbeidsmarkedet i Lindesnes-regionen har utviklet seg i en positiv retning i de senere årene. Fra 2002 til 2009 ble det 642 nye arbeidsplasser i Mandal og dette skjedde til tross for finanskrisen. Det gjelder særlig innenfor den private sektor. Likevel er yrkesdeltakelsen i Lindesnes-regionen lav, og dette slår ut i husholdningsinntektene. Kommunene i Lindesnes-regionen har likevel færre husholdninger i de typiske lavinntektsgruppene (mindre enn 250000 kr etter skatt) enn kommunene i den østre delen av Aust-Agder. Sånn sett ligger kommuner som Mandal og Lindesnes bedre an enn kommuner som Risør og Gjerstad.

Levekårssituasjonen i Lindesnes-regionen er en utfordring til de politikerne som nå skal velges inn i kommunestyrene. «Levekårsmonitoren» fra Agderforskning gir mye kunnskap om regionen og er et godt grunnlag for strategiarbeidet fremover. Det vil være et behov for en konkretisering og videreutvikling av de forslagene som er trukket opp i Lindesnes-planen fra 2009. Den er ikke tilstrekkelig handlingsorientert til å kunne gi det svaret på situasjonen innbyggerne i Lindesnes-regionen har krav på.