Vi kan allerede slå fast at årets offentlige lønnsoppgjør blir beintøft. For sjelden har vi opplevd så mange kryssende interesser som i år, både partene imellom, og ikke minst internt i fellesgruppen som forhandler på vegne av de ansatte.
Allerede før forhandlingene kom i gang ble ordet kvinnepott fjernet. For kvinnepott er to vidt forskjellige ting i LO-stat og UNIO. Mens LO-stat peker på at det er kvinner i lavlønnsyrkene innenfor handel og kontor og barnehager som virkelig trenger en kvinnepott, har UNIO argumentert med at det er kvinner med høyskoleutdanning, som sykepleiere og lærere, som er de store lønnstaperne. Innad i UNIO er ikke Politiets Fellesforbund særlig komfortabel med ordet kvinnepott, de representerer jo få kvinner.
Blant annet av den grunn er kvinnepotten byttet ut med utjevning av lønnsforskjeller. Så gjenstår det å se hva som ligger i den betegnelsen. Utregninger viser at kvinner tjener i gjennomsnitt 12000 kroner mindre enn menn i staten.
Staten frykter godt oppgjør. Norge går så det suser, kronen er knallsterk og rentenivået lavt. En høy lønnsvekst kan for mange av oss bety at renten går rett i været, slik at vinningen går opp i spinningen.
Det er all grunn til å frykte at man ikke kommer i mål i år. Streikefaren er stor. Den er gjerne større i gode tider, som nå. I fjor var regjeringen sterkt inne i lønnsforhandlingene, som da handlet om tjenestepensjon. Vi tror nok en gang regjeringen må legge friske penger på bordet for å få forhandlingene i havn. Likelønnskravet står meget sterk. Det går mot et tøff vår for Riksmeklingsmannen.