Antall ofre og skadede ble gradvis klarere. Ondskapens konsekvenser fremsto i all sin gru.
Også vår egen landsdel ble rammet av tragedien. Foreldre har mistet sine barn, søsken er revet bort. Unge, samfunnsengasjerte mennesker som var på leir for å drive politisk arbeid og treffe venner, ble ofre for en vold vi ikke har sett maken til i vårt land siden andre verdenskrig.
De som overlevde voldsorgien har gått gjennom redsler vi andre neppe har mulighet for å forstå dybden av. Både de unge selv og deres nærmeste må trolig leve med traumer i lang tid fremover.
Summen av alt dette er ikke til å begripe.
Midt i denne endeløse tragedien har vårt samfunn vist noen av sine sterkeste sider. Som folk har vi i løpet av helgen samlet oss i felles sorg og omtanke for alle som er rammet. Markeringer er arrangert mange steder rundt om i landet. Gjennom sosiale medier og andre kanaler har tusenvis av enkeltmennesker engasjert seg.
I tillegg har vårt demokrati vist seg sterkere enn kreftene som forsøkte å ryste dets grunnvoller. Gjennom hele krisen har regjeringen og dens embetsverk fungert på en tilsynelatende effektiv måte. Statsminister Jens Stoltenberg fortjener i denne sammenheng ros og respekt for sin rolle som nasjonens leder i en krisetid. Han har klart å kombinere sorg over en personlig og nasjonal tragedie med lederskap i en svært krevende situasjon.
Også mannskapene innen redningsvesen, helsevesen, politi og andre offentlige etater fortjener honnør for en ekstraordinær innsats i en ekstrem situasjon. Dette må likevel ikke forhindre diskusjoner i de kommende dager om enkelte operasjoner kunne vært gjennomført på en enda mer effektiv måte.
Sorgen over de ufattelige ugjerningene vil ennå i lang tid prege vårt samfunn. Men etter hvert som hverdagen vender tilbake, vil vi gjøre statsminister Jens Stoltenbergs forhåpninger fra høytidsmessen i Oslo Domkirke i går til våre egne. Nemlig at fremtidens Norge til tross for terroren skal være et land preget av enda mer åpenhet, demokrati og humanitet, men aldri av naivitet.