Mens nasjonen gjennomlever et traume etter Utøya-massakren og attentatet på regjeringskvartalet, er det et par advokater som gjør sitt beste for å holde liv i et annet nasjonalt traume – Baneheia-drapene. 11 år etter den gruoppvekkende ugjerningen som skaket en hel nasjon holder advokat Sigurd Klomsæt og hans medhjelper Arvid Sjødin Baneheia-drapene varme i det norske rettssystemet.

Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble domfelt i Agder lagmannsrett i 2002 for voldtekt og drap på Stine Sofie og Lena på åtte og ti år i Baneheia. Viggo Kristiansen til 21 års forvaring. Jan Helge Andersen til 19 års fengsel. Mens Andersen tilsto og har forsont seg med sin dom og skjebne, har Viggo Kristiansen hele tiden bedyret sin uskyld. Det har hittil resultert i en lang rekke med gjenopptakelsesbegjæringer. To ganger har Høyesterett avvist Viggo Kristiansens anke. Og siden 2007 har Viggo Kristiansen gjennom sin advokat Sigurd Klomsæt begjært saken gjenopptatt fire ganger i Gjenopptakelseskommisjonen. Tre av begjæringene er avslått, mens den fjerde ligger til behandling.

Og som det ikke er nok, har Viggo Kristiansen – etter råd fra sin advokat Sigurd Klomsæt – saksøkt Gjenopptakelseskommisjonen for å få avslagene om gjenopptakelse kjent ugyldige. Det er første gang en straffedømt går til rettssak mot Gjenopptakelseskommisjonen for å få dens vedtak kjent ugyldig, og det var denne rettssaken som ble avviklet i Oslo tingrett i forrige uke. Å velge en rettssak som en tredje utvei, etter at to høyesterettsanker og tre begjæringer om gjenopptakelse er blitt avvist, vitner om en temmelig desperat og kynisk advokatatferd. Kynisk også i forhold til Viggo Kristiansen og hans familie som skal betale regningen og som trolig er blitt forespeilet at hans søksmål mot Gjenopptagelseskommisjonen har en fair sjanse.

Vi kan alle ha forståelse for at Viggo Kristiansens familie vil gjøre det som står i deres makt for å få gjenopptatt saken hvis de tror på hans uskyld. Men på et eller annen tidspunkt må også hans nære familie innse at nok er nok og at lagmannsrettens dom ikke rokkes av de argumenter og momenter som advokat Sigurd Klomsæt har presentert Høyesterett og Gjenopptakelseskommisjonen siden 2007. Om de ikke selv ser det, burde noen fortelle dem det. Og den nærmeste til å gjøre det burde være advokat Sigurd Klomsæt selv.

God advokatskikk tilsier at en advokat skal gi sin klient råd om en sak er prosedabel eller ikke. At sannsynligheten for å vinne fram er større enn sannsynligheten for avslag. Når saken er avvist to ganger av Høyesterett og tre ganger av Gjenopptakelseskommisjonen, mens taksameteret til advokatene Klomsæt og Sjølin løper og går, tyder det på at Viggo Kristiansen og hans familie har fått dårlige råd av sine advokater. Ifølge Dagbladet har gjenopptakelsesprosessen hittil kostet 5,6 millioner kroner. Og Viggo Kristiansens far, som betaler advokatregningene, uttaler til avisen at han i en alder av 62 år aldri har hatt så mye gjeld. Men blir trøstet av advokat Sigurd Klomsæt: «Han skal selvsagt få de pengene tilbake når vi vinner fram». Ikke hvis, men når.

Hvis det er dette budskapet som har vært kommunisert til ham som betaler Klomsæt og Sjølins advokatregninger, ender det med at familien Kristiansen får enda en bekymring – en kraftig økonomisk smell – i tillegg til en straffedømt sønn. Jeg synes dette advokatkjøret overskrider grensen for anstendig advokatatferd fra advokat Sigurd Klomsæt, som for øvrig står i fare for å miste sin advokatbevilling etter at de pårørende i Baneheia-saken har klaget ham inn for Advokatforeningens disiplinærnemnd for å ha lekket politiinformasjon til en journalist. Disiplinærnemnda har innstilt på at Klomsæt mister sin advokatbevilling for urent juridisk trav.

Jeg skal ikke begi meg inn på en vurdering av de domspremisser som lå til grunn for tingretten og lagmannsrettens enstemmige dom. Men sammen med Fædrelandsvennens journalister og det som er å oppdrive av kriminaljournalister i Norge, samt et kobbel av utenlandske journalister, fulgte jeg både tingrettssaken og lagmannsrettsbehandlingen tett. Verken da eller i ettertid har det, med ett unntak, ikke blitt stilt kritiske spørsmål ved dommen fra noen av Norges mest erfarne kriminalreportere som overvar rettssakene. «Justismord» er ikke et ord som er blitt knyttet til Baneheiasaken av journalister i de ni årene som er gått siden domfellelsen. Selv ikke justismordgranskeren, Tore Sandberg, har fattet interesse for saken og dommen.

Og Gjenopptakelseskommisjonens konklusjon fra juni 2010 er klar: «Nye DNA-analyser (fra Spania og Sverige) bidrar ikke til å svekke bevisene mot Viggo Kristiansen, og kaster ikke nytt lys over saken». DNA-analysene fastslår at udåden er utført av to gjerningsmenn, og hvis ikke den andre personen er Viggo Kristiansen, må det være et fantom som ingen har sett eller hørt om verken før eller siden.

Mot denne bakgrunn må det kontinuerlige gjenopptakingskjøret fra advokat Klomsæt være en påkjenning for Stine Sofie og Lenas familier. En påkjenning de i tillegg til sorgen over tapet av sine barn har blitt påført og har måttet leve med i elleve år etter ugjerningen fant sted. Dette er en rå og hensynsløs advokatatferd og en fråtsing i bedervet advokatmat. Intet mindre.

La familiene nå få fred, Sigurd Klomsæt.