Agder-biskop Olav Skjevesland uttalte i vår avis i går at kirken står ved en korsvei og må tenke gjennom sin kommunikasjonsform.
Rune Edvardsen, predikant og daglig leder i Troens Bevis, mener mange kristne menigheter er innesluttet, passive og preges av en innadvendt kultur. Derfor klarer de heller ikke å formidle det kristne budskapet og kirkens verdier på en måte som appellerer.
Årsaken til at kristendommen taper terreng kan knapt ha å gjøre med at potensialet er for lite. Per 1. januar i år var 79,2 prosent av befolkningen medlemmer i Den norske kirke. Det tilsvarer omkring 3,8 millioner mennesker. Undersøkelser viser at en tredel aldri går i kirken. Mindre enn 10 prosent oppgir at de går i kirken en gang i måneden eller mer.
I fjor ble det holdt ca. 50 000 gudstjenester på søn— og helligdager her i landet. I gjennomsnitt var det omkring 100 mennesker på hver av gudstjenestene. Det er ikke mye imponerende, tatt i betraktning hvor stor del av befolkningen som faktisk er medlemmer i kirken.
Vi lever i et flerreligiøst, multikulturelt og mangfoldig samfunn med ulike livssyn og trosretninger. Lenge hadde kristendommen privilegier på bekostning av andre. Den tid er forbi. Da må kirker og menigheter sammen med foreldre og foresatte tenke annerledes og ta inn over seg at trosopplæringen av barna må de ta ansvaret for. Det vil utvilsomt føre til større bevissthet om religiøs oppdragelse.
Agder-bisopen har helt rett i at Den norske kirke må finne sin egen plattform etter 2013 når kirkelig statsråd forsvinner og kirkens selvråderett utvides. Blant annet skal den selv velge sine ledere. Noe av spenningen består i om konservative krefter da får for stor makt, at takhøyden senkes ytterligere og at vi får en mindre inkluderende kirke.
Nå tror vi det er lite sannsynlig at kirken vil utvikle seg i ekstrem retning. For det er vanskelig å se for seg at kirken vil legge seg på en linje som støter enda flere vekk – og slik river bort grunnlaget for egen eksistens.