Tørum kommer nok til å glede seg til kampen i kveld, men det er grunn til å tro at han er mer opptatt av sin egen kamp og sin egen karriere. Og det er det lett å forstå.

Selv for en fotballtrener er familien og jobben viktigere enn laget.

Tørum har fått klar beskjed om å forlate klubben etter sesongen. Mange tror det skjer tidligere. Kanskje han selv også.

Det er vanskelig å lede noen på oppsigelse, og forholdet mellom Tørum og Start-spillerne kan nå sammenlignes med et par som har bestemt seg for å skilles, men som må vente ett år før de kan gå fra hverandre. Intensjonen om å skilles som venner er sikkert til stede, men vanskelig å oppfylle. Og for Tørum, som er leder og trener, blir oppgaven umulig. Vi så det tydelig på Sør Arena under sist hjemmekamp.

For Start-supporterne var nemlig kampen mot Stabæk sist søndag en brutal påminnelse om hvor nitrist fotball kan være når det å være på stadion er mer frustrerende enn regnvær i fellesferien. Denne kampen ble en oppvisning i alt en fotballtilhenger misliker: Tomme tribuner, tap, dårlige prestasjoner, null engasjement og elendig stemning.

Ekstra ille ble opplevelsen siden de fleste av de som var på Sør Arena hadde ladet opp med finalen i Champions League kvelden før. En fantastisk fotballkamp der flere av verdens beste fotballspillere var i aksjon. Ingen av de 6399 som var til stede på Sør Arena dagen etter at Barcelona hadde rundspilt Manchester United hadde forventninger om å få en repetisjon av de samme briljante prestasjonene, men forventninger til gode opplevelser hadde alle.

Det fine for de som er glad i fotball er nemlig at opplevelsen av magi kan gjenskapes på alle nivå. Den opplevelsen er først og fremst avhengig av at samspillet mellom spillerne er unikt. Men den er også avhengig av at spillerne viser tilskuerne ekstraordinær innsats, og den er i høyeste grad avhengig av engasjement.

Alt dette var fraværende på Sør Arena sist søndag.

Noe Tørum var den første til å innrømme etter kampen. Han sa det som det var: I dag går jeg og spillerne hjem i skam.

Alle fotballag kan ha dårlige perioder, og blir raskt tilgitt av supporterne. Det som ikke blir tilgitt like raskt er laber innsats på banen og dårlig stemning i klubben. Den situasjonen Start har havnet i, er historien om en varslet katastrofe. Hvorfor ledelse og styret i klubben lar dette utspille seg er et mysterium.

Håndtering av Tørums kontrakt, som først ble utsatt, så besluttet ikke forlenget, bare dager før seriestart, har vært kritisert mange ganger fra et samstemt Fotball-Norge. Ingen skjønte hvorfor det ble gjort på denne måten og ingen gode svar ble gitt. Sesongen ble sparket i gang, Tørums posisjon blir diskutert etter hver eneste serierunde, og nå pågår det en kamp om sannheten om Tørums trenerkarriere i Start. En intern kamp i klubben om hvem som har rett og om hva som er sant.

Denne uverdige historien startet i fjor høst da Start-spillerne skulle evaluere 2010 sesongen. Det var da en eller flere anonyme Start-spillere påsto at trener Knut Tørum hadde «mistet garderoben». I fotball er dette noe av det mest alvorlige du kan beskylde en trener for, og Tørum ble allerede der og da fintet opp på tribunen. Dette var en ufin takling bakfra som kom fra hans egen spillergruppe, og dommeren (ledelse og styret) så en annen vei da taklingen kom.

Vi i Fædrelandsvennen valgte å publisere den anonyme beskyldningen om garderoben, og må ta ansvaret for at dette ble offentlig kjent. Vi visste det fantes frustrasjon i spillergruppen, og det var et faktum at Tørums kontrakt var i spill. Derfor valgte vi å publisere med anonyme sitater, fordi vi trodde det ville bidra til å luke spøkelser ut av skapene på Sør Arena. Vi trodde dette ville bidra til mer åpenhet, at ledelsen ville forsvare treneren sin og at spillere som støttet Tørum ville tone flagg.

Dessverre tok vi feil.

I stedet har vi opplevd mer skyggeboksing og mer taushet, og beskyldningen om at Tørum har «mistet garderoben» henger derfor igjen som en feig anonym påstand som ingen i Start verken vil bekrefte eller avkrefte.

Nå, et halvt år senere, ser vi hvor galt dette har gått. Det diskuteres nå byen rundt om hvor lenge Tørum sitter. Start spiller elendig, og færre og færre gidder å møte opp på Sør Arena.

Hvorfor det har blitt sånn? Hva skjedde egentlig under forberedelsene til årets sesong? Hvorfor ventet ledelsen så lenge med å avklare Tørums kontrakt? En diskusjon om lønn, som har vært omtalt, er noe av bakgrunnen, men neppe hele. Er dette med garderoben sant? Tvilsomt, for ledelsen ville vel ikke gitt ansvaret for årets sesong til en trener som ikke blir lyttet til i garderoben. Eller?

«I små forhold er det vanskelig å si sannheten», heter det i et Bjørnson-sitat. Kanskje er det så enkelt? Kanskje vil man rett og slett ikke si hva dette egentlig handler om?

Vi vil nok aldri få vite hva som er sannheten om Tørums siste år i Start, men vi kan være ganske sikre på at mange vil gjøre krav på denne sannheten. Og akkurat nå er kanskje Tørums kjipeste skjebne det faktum at så mange mener så mye om han som Start-trener selv om de vet så lite. Og at sannheten svinger nådeløst i takt med resultatene på banen. Han burde eid denne historien selv, men både spillere, ledelse og publikum har for lengst gjort krav på den.

Det finnes derfor sannsynligvis nå bare en mulighet for at Tørum kan ta tilbake det hele og fulle eierskapet til sin egen historie i Start. Det er å vinne cupfinalen for første gang i klubbens historie. Det er mange som ville unnet han den revansjen.

I kveld kan han håpe på at Norge tar et steg videre mot EM i fotball neste sommer. Mulig han får se fin fotball også. Han kan i hvert fall skue ned på de to trenerbenkene og tenke på hvor fint det er å være fotballtrener når du har tillit fra spillerne, støtteapparatet og publikum. Herrene Egil Olsen og Paulo Bento trenger definitivt ingen garderobevakt.