Om mindre enn to måneder skal Oslos befolkning avgjøre om de ønsker at landets hovedstad skal være vertskap for de olympiske og paralympiske vinterleker. Stortinget har sagt nei til nasjonal folkeavstemning, noe som blant annet skyldes at det finnes mange og langt større statlige investeringer som de folkevalgte på Stortinget aldri spør folket om. Nettopp på bakgrunn av at de er valgt av folket for å i vareta folkets interesser.

Hanstad.jpg

Det var Fremskrittspartiet som krevde folkeavstemning for å gå med på Byrådets budsjettforslag i 2013. For alle som jobber med OL-saken, kom dette som en overraskelse. Det er ikke dermed sagt at osloborgere er gitt blankofullmakt til å bestemme om Norge skal søke lekene. Søknaden om statsgaranti skal gjennom kvalitetssikring, vurderes av regjeringen og behandles i Stortinget i løpet av 2014.Hvorfor skal så resten av landet være opptatt av et OL i Oslo og ikke minst se gevinsten av lekene?

Å ha en velfungerende hovedstad bør være en fordel for alle som bor i Norge — enten som besøkende eller tilflyttende, eller som forelder til en som må til Oslo for å studere eller jobbe. Den sistnevnte gruppen berøres direkte: Selv om Agder har fått universitet som landsdelen har all grunn til å være stolt av, vil det fortsatt være slik at ungdom fra landsdelen vil trekke mot Oslo for å ta utdanning. I forbindelse med lekene vil det bygges både deltager- og medielandsby med til sammen 5500 senger. Etterpå vil trolig flesteparten bli gjort om til studentboliger.

Det er viktig at Agderfylkene nå kjenner sin besøkelsestid. KIA har alle muligheter til å bli det femte offisielle regionale kompetansesenter for idrett.

Tilstanden i en hovedstad preger også fortellingen om hvordan verden rundt oss ser på Norge. Et OL som bidrar til by- og regionutvikling er derfor bra for Oslo, men også resten av landet. Slik det er positivt for oss alle at vi gjennom OL bygger kompetanse, stimulerer frivillighet, viser generøsitet, jobber med inkludering på alle plan, og skaper en folkefest hele verden ønsker å være med på.

Det er ikke først og fremst snakk om en 16 dagers folkefest, men en investering for fremtidens generasjoner. Til lekene skal det ansettes flere tusen personer som får en unik anledning til å bygge opp kompetanse som idretten og samfunnslivet for øvrig får nytte av. En parallell; etter VM på ski i 2022 ble den øverste lederen generalsekretær i Røde Kors, mens andre gikk til toppstillinger i Amedia, Drammen kommune, Skiforeningen og Skiforbundet. Noe tilsvarende så vi etter OL på Lillehammer.

Men OL i 2022 skal gi effekt for flere enn de som mottar lønn. En rekke programmer vil bligjennomført, og disse starter opp flere år før lekene. Disse vil ha like stor verdi i Vennesla som på Nordstrand. Et par eksempler:

Til olympiske og paralympiske leker i Oslo vil det være behov for mer enn 20.000 frivillige fra hele landet. Mange av disse vil være helt ferske, og forhåpentlig reiser de hjem med økt entusiasme. De vil også ha fått opplæring gjennom en frivillighetsportal som med noen tilpasninger kan gjøres tilgjengelig for frivillige organisasjoner i hele landet.

Nesten alle idrettslag, hjelpekorps og festivalarrangører sliter med å administrere sine frivillige. Nå kan de få et verktøy.

Mange OL-arrangører knytter arrangementet til et folkehelseprogram. Før Lillehammer i 1994 hadde vi 'Folk i form til OL' som fikk opp aktivitetsnivået, men dette falt tilbake et par år etter at prosjektet var avsluttet. Et OL i seg selv gir ikke økt fysisk aktivitet i befolkningen, noe en rekke studier verden rundt viser. Men lekene kan være et middel for å synliggjøre prosjekter. I Folkehelsemeldingen som ble lagt frem på vårparten, het det at vi nå skal satse mer på forebygging. En kampanje bygget opp i samarbeid med OL-prosjektet, vil kunne gi stor synlighet og gode forutsetning for ønsket virkning.

Her har Jonas Gahr Støre fått en verktøykasse. Men han i rollen som utenriksminister så for seg å bruke et OL i Tromsø som del av Nordområdesatsingen, vil Oslo-OL kunne brukes i satsingen på folkehelse.

Vinterlekene på Lillehammer i 1994 bidro til en enorm oppblomstring for toppidretten i Norge. Et nytt OL vil gi en fornyet kraft i satsingen. I større grad enn sist vil det nå bli satt inn ressurser regionalt. Her skjer mye uavhengig av OL i 2022, men lekene vil gi et større økonomisk grunnlag. Videre vil vi en OL-prosess kunne tilby nasjoner eksperthjelp på ulike steder i Norge.

I Agderfylkene har NIF og de to fylkeskommunene gjort gode investeringer iKompetansesenter for Idrett i Agder (KIA). Det er viktig at Agderfylkene nå kjenner sin besøkelsestid. KIA har alle muligheter til å bli det femte offisielle regionale kompetansesenter for idrett. NIF og Olympiatoppen har fra før Tromsø, Trondheim, Lillehammer og Bergen. Mye tyder på at Kristiansand og Stavanger kan bli de to neste regionale kompetansesentra for toppidrett gjennom NIF og Olympiatoppen.

Mulighetene er mange og i norsk idrett vil det bli jobbet med entusiasme for at OL i 2022 skal gi mest mulig til flest mulig.