I The New York Times ble det kalt "det underligste av alle byråkratiske ritualer": Hver uke samles rundt 100 personer fra USAs enorme sikkerhetsapparat til en videokonferanse der de studerer Powerpoint presentasjoner av menn med skjegg og kompliserte navn. Møtets formål er å sette opp en liste til president Obama over hvem han bør drepe.
Annenhver tirsdag sitter den amerikanske presidenten og kikker på utskrifter som staben hans i en slags morbid munterhet kaller "baseball-kortene". Som en romersk keiser vender han tommelen opp eller ned. Han må dø. De kan få leve.
29. mai avslørte The New York Times ritualene rundt de summariske henrettelsene. Artikkelen var basert på så mange kilder i Obamas innerste krets at den mest var å betrakte som en pressemelding. Dette var noe presidenten selv ønsker å få ut. Fredsprisvinneren vil gjerne framstå som den store krigeren.
Men er det krig når den ene parten suverent kan sende ubemannete fly inn over tredjelands territorium og uten forvarsel skyte raketter mot gravfølger, bolighus, biler eller grupper av mennesker på vandring? Det skjer i Jemens ørken, Somalias landsbyer, Afghanistans fjell og i Filippinenes skoger.Pakistan får unngjelde for at de ikke vil bøye seg for USAs vilje og gjenåpne forsyningslinjene inn i Afghanistan. Nå angriper dronene daglig og dødstallene stiger. I følge The New America Foundation har Obama drept mellom 1456 og 2372 mennesker med droneangrep bare i Pakistan. I løpet av sine tre år i Det hvite hus har han godkjent mer enn 250 droneangrep, seks ganger så mange som George W. Bush gjennomførte på åtte år.
Som en annen Gudfar dreper altså Obama sine venners fiender.
I USA vokser uroen i takt med at Obama oftere og oftere vender tommelen ned. Kritikken kommer både fra høyre og venstre. Charles Krauthammer, en gammel hauk, skriver i The Washington Post at det er "en underlig etikk" den gamle studenten av kristne tenkere som Augustin og Thomas Aquinas praktiserer: ”Fredsskaperen, Nobelprisvinneren, nedrusteren, mannen som ber verden om unnskyldning for at USA mistet sin moralske kurs da vi gjennomførte harde forhør av de folkene som Obama nå dreper, er blitt – i tide til valgkampen 2012 – Hevneren Zevs, som slår folk med lyn”. Grunnlovseksperten Glenn Greenwald påpeker at Obamas beslutning om å drepe den amerikanske statsborgeren Anwar Al-Awlaki, er i strid med det femte grunnlovstillegget, som garanterer alle borgere en rettferdig rettergang. Obama kalte beslutningen "an easy one".
Det er heller ikke særlig tvil om at drapene er i strid med internasjonal rett. Men det hjelper lite, så lenge de er beskyttet av den sterkestes rett.
Denne uken drepte en amerikansk drone Abu Yahia al-Libi sammen med 14 andre, ikke navngitte personer. Amerikanerne forkynte triumferende at al-Libi var nummer to i al-Qaida, og at organisasjonen har lidd et stort nederlag. Det er selvfølgelig en krevende oppgave for al-Qaidas HR-avdeling å finne en ny nummer to, men det er ingen grunn til å tro at det ikke vil skje. Det er tross alt seks år siden satirikerne i The Onion skrev: "Pentagon erklærte mandag at 80 prosent av Osama bin Ladens nestkommanderende er eliminert. Nesten 1600 av al-Qaidas nummer to er utryddet".
Satiren er, som så ofte ellers, sannere enn originalen. USAs krig mot terror handler ikke lenger om å slå ned, men å hindre noe i å vokse opp. Dreper dronene de 50 fremste i al-Qaida, er det noen andre som blir de 50 fremste. Washington Post skrev sist lørdag at droneangrepene i Jemen rettes mot mennesker som "er mistenkt for å ha bånd til aktive terrorister, men som hovedsakelig er fraksjonsledere i Jemens interne stridigheter". Som en annen Gudfar dreper altså Obama sine venners fiender.
Fordi en slik kamp mot det potensielt farlige aldri kan vinnes, må drapene foregå til evig tid. Og fordi henrettelsene av så vel farlige som ufarlige skaper en viss forbitrelse hos de overlevende, vil antallet powerpoint-kandidater hele tiden stige. På Obamas vakt er både Pakistan og Jemen blitt mer ustabile stater. Hat er og blir en vekstbransje.
Bøddelen vet ikke engang hvem han dreper. For enkelthets skyld har CIA valgt å definere alle menn "i militær alder" som legitime mål, hvis de er et sted de ikke burde være, er sammen med noen de ikke burde kjenne, eller beveger seg på en måte som amerikanerne ikke liker. I beste fall blir ofrene identifisert i etterkant. Ofte var de bare menn, ikke "terrorister". Ofte var de også kvinner eller barn.
Foreløpig er amerikanerne nokså alene om teknologien. Foreløpig. Storbritannia har fått amerikanske raketter på noen av sine droner. For kort tid siden fikk Italia løfte om det samme på dronene de har i Afghanistan. Norge har nettopp bidratt med 320 millioner kroner i en pott for at også vi skal få bruke Natos droner fra 2017. Selvfølgelig skal vi bare bruke dem til rekognosering. Det skulle italienerne også, helt til en av deres patruljer kom i knipe mens en ubevæpnet drone hang hjelpeløs over dem.
Selvfølgelig har også freds— og nobelnasjonen protestert mot at vår største allierte bryter rettsstatens og den internasjonale rettsordens prinsipper. Selvfølgelig har vi erklært vår avsky over de summariske henrettelsene og forakten for de sivile tap som en "utilsiktet bivirkning". Jeg får ta på min egen kappe at jeg ikke har registrert protestene.