Hver måned presenteres nye boligpristall. Og nesten hver måned er de litt høyere enn måneden før. Vi må tilbake til 2007 og 2008 for å finne en kurve som temporært pekte andre veien.
Denne gangen viser det seg at boligprisene på landsbasis har steget med 1,5 prosent den siste måneden, og med 8,5 prosent det siste året. Fortsetter trenden uavbrutt, ligger det an til pluss 7,1 prosent i kalenderåret 2012 – om enn ikke like mye på Sørlandet, hvor forholdet mellom tilbud og etterspørsel virker å være noe mer balansert.
Tilbud og etterspørsel, ja. Vi registrerer hos kollega Aftenposten at Christian Dreyer, avtroppende styreleder i Norges Eiendomsmeglerforbund, mener det må bygges 10.000 flere boliger i Norge per år for at prisutviklingen skal stabiliseres.
Og boligprisene er på vei mot et nivå hvor de negative, sosiale virkningene begynner å bli ubehagelig store.
Dreyer har utvilsomt rett, selv om tallet ikke nødvendigvis er nøyaktig 10.000 enheter. Poenget er at befolkningen og etterspørselen vokser raskere enn boligmengden øker. Det borger for ubalanse. Når renten i tillegg fortsetter på rekordlavt nivå, arbeidsledigheten i realiteten er ubetydelig, lønnsveksten fortsetter og folks generelle fremtidstro preges av optimisme, må det gå sånn som vi ser av apriltallene for boligprisutviklingen.
Eller?
På våre økonomisider i dag refereres det fra torsdagens Eiendomskonferansen, hvor sjeføkonom Harald Magnus Andreassen var blant foredragsholderne. Han harselerte litt med nordmenns tendens til å tro at utviklingen fremover blir en direkte fortsettelse av dagens situasjon til enhver tid. Som han uttrykte det: "(...) og boligprisene kommer til å stige kontinuerlig fremover. For oljeprisen skal alltid være høy, lønnsveksten likeså, importvarer skal alltid være billige og renten lav."
Nå er Andreassen kjent som en av få boligprispessimister blant Norges portefølje av sjeføkonomer, og så langt tyder intet på at han får rett. Indirekte peker han imidlertid på en grunnleggende sannhet: Intet tre vokser inn i himmelen. Og boligprisene er på vei mot et nivå hvor de negative, sosiale virkningene begynner å bli ubehagelig store.
Medisinen er som Christian Dreyer foreskriver: mer boligbygging. For å få det til, har politikere på både nasjonalt og lokalt plan en stimuleringsjobb å gjøre.