I det disse linjene leses, er det sannsynligvis blitt kjent om private investorer godtar å ettergi rundt tre firedeler av det de har til gode fra den greske stat. Svarfristen på "tilbudet" var nemlig i går kveld. Blir ikke oppslutningen om gjeldsordningen stor nok fra den private siden, er det overveiende sannsynlig at Hellas går konkurs i løpet av få dager. Selv om det ikke vil være første gang i verdenshistorien at noe slikt skjer, verken for Hellas eller diverse andre land, er konsekvensene både uoversiktlige og skremmende.

Uavhengig av utfallet av dette nøkkelkapittelet i den lange soga om Hellas og eurokrisen, har arbeidsledige søreuropeere begynt å komme til Norge for alvor. Og det byr på utfordringer. Aftenposten brakte i går en større artikkel med tittelen "Disse euroflyktningene har Norge minst bruk for". Der var hovedpoenget at jo, vi trenger arbeidskraft. Men det er primært ingeniører og fagpersonell til olje— og gassindustrien. Inger Lise Blyverket, leder for arbeidslivspolitikk i Hovedorganisasjonen Virke, sier det slik: "(...) Virksomheter som drives på tvers av ulike nasjoner trenger internasjonal kompetanse og kulturforståelse. Men at det åpner seg et stort marked for eksempelvis samfunnsvitere (...), det tror jeg vel egentlig ikke".

Nøkkelen er språket.

Norge har assimilert en rekke bølger av innvandrere når historiske hendelser har tilsagt det. I moderne tid kan vi nevne ungarerne som kom etter det knuste opprøret i 1956, tsjekkoslovakene som opplevde samme tragedie i 1968, vietnamesiske båtflyktninger som i stor grad har fått familiegjenforening siden, chilenerne på 1970- og 80-tallet og – mindre dramatisk – polske håndverkere de siste årene.

I all hovedsak har det gått bra. Erfaringene tilsier at første generasjon strever med å finne sin plass i det norske samfunnet, men at senere generasjoner glir naturlig inn.

Nøkkelen er språket. Derfor håper vi at myndighetene bygger opp kapasiteten på norskopplæring, gjerne i kombinasjon med mer yrkesrettet trening. Vi vet at det finnes mye god kompetanse på slikt i Norge.

Og så skal vi ikke se oss blinde på teknologiyrkene. Innen helse- og omsorgssektoren, for eksempel, er arbeidskraftbehovet også stort og vil tilta i årene som kommer.