Etter et års tid i embetet har hun foreslått å omorganisere det statlige Arkivverket, slik at det regionale ledd — åtte statsarkiver rundt om i landet - avvikles som egne enheter. De ansatte skal riktignok beholde sine arbeidsplasser og sitt arbeidssted, men de skal fordeles på flere avdelinger og seksjoner på tvers av geografi. Fjernledelse er det nye stikkordet. Det skal ikke lenger være en regional ledelse på det enkelte sted, og begrepet statsarkiv forsvinner.

Man skulle tro at en så omfattende omlegging var bygget på grundige analyser. Men nei, det finnes ingen slike analyser - verken av behovet for eller konsekvensen av endringene. Heller ikke en overordnet strategi som skulle tilsi en total omlegging av statens regionale arkivfunksjoner, ser man spor av.

Rettslig eller velferdsmessig betydning

Nedlegging av statens regionale arkivinstitusjoner er ikke en intern sak for Arkivverket. Statsarkivene er en grunnleggende del av den statlige infrastruktur i distriktene, hvor man finner dokumentasjon av hva den lokale og regionale statlige administrasjon i området har foretatt seg overfor enkeltborgere, grupper, private virksomheter etc. Slik dokumentasjon kan ha stor rettslig eller velferdsmessig betydning for enkeltpersoner og grupper, og den er et viktig grunnlag for historisk orientert samfunnsforskning, i tillegg til å inngå i regionens kulturarv.

Dokumentasjon fra regional statlig virksomhet finnes kun ett sted - i vedkommende statsarkiv. Arkivmaterialet er autentiske spor etter det som foregikk i statlige virksomheter. For å finne fram i arkivene og forstå sammenhenger må man ofte ha god kunnskap om virksomhetene. Et av statsarkivenes store fortrinn er nettopp en solid og erfaringsbasert kompetanse på regionens statlige virksomhet og hvordan denne avspeiler seg i arkivene. En oppsplitting av statsarkivenes organisasjon og en fjernstyrt prioritering av oppgaver, gir ikke gode utsikter til å ivareta regionenes interesser på samme profesjonelle måte

Samfunnets arkivfunksjoner

Som riksarkivarer har forfatterne av denne artikkelen vært sterkt involvert i den enorme utviklingen av samfunnets arkivfunksjoner som har funnet sted de senere år. Og det er ingen tvil om at arbeidsfordelingen mellom statsarkivene og Riksarkivet er et tema som må på dagsordenen i en digital tidsalder. Men en utradering av statsarkivenes regionale rolle uten en omfattende utredning er i beste fall et eksperiment med stor fallhøyde.

Det kan være nødvendig at eksterne instanser engasjerer seg for å stanse dette eksperimentet. Vi tenker da både på profesjonelle forskningsmiljøer og den historieinteresserte allmennhet, og ikke minst på politikere i regionene. Statsarkivenes rolle og oppgaver er forankret i arkivloven med forskrifter, og en eventuell avvikling må derfor til Stortinget. Men det haster å engasjere seg - i tilfelle noen skulle finne det opportunt å forsere saken.