Jeg kan gå trygt igjennom byen for å hente jenta i barnehagen. Hjemmet vårt er trygt og godt. Ingen kan ta oss når vi sover.

Når hun blir lei seg fordi hun ikke får viljen sin, vet jeg at akkurat da er det den største katastrofen i hennes liv.

I kveld skal jeg gjøre noe jeg hater — husarbeid. Heldigvis er det dette jeg gruer meg mest til i dag.

Underernærte barn

En flytur unna meg - i Syria, lever flere barn og foreldre i skjul fra mennesker som vil ta dem. Barna som er eldre enn min fireåring er så underernærte at de ser ut som de er yngre enn henne.

Dagsrevyen viste en reportasje, den 22. februar, om en av disse familiene. Det var tre barn. Øynene deres var uten livsgnist. De fikk sin onkel sendt hjem, opphakket i biter. To andre onkler, deres bestefar og mor ble skutt og drept rett foran øynene deres. Hvordan skal et barn komme seg etter noe slik?

Den eneste gangen de har sett en lege er da legen hente deres mor. Barna har ikke fått profesjonell hjelp til å håndtere sine traumer. De må klare seg selv. Den yngste ønsker å bli lege, slik at hun kan hjelpe andre mennesker. Jeg håper hun oppnår den drømmen.

Hva om det var våre barn?

Det er lett for oss i Norge å distanseres oss fra dette. Vi lever travle liv med egne utfordringer. Barna i Syria kan fort bare bli noe vi ser på tv-en. Noe vi ikke trenger å forholde oss til. Det er noe som skjer langt vekke. Men hva om dette var våre barn? Hva om Syrias offers frykt var vår frykt. Vi slapp unna fordi vi tilfeldigvis trakk gulloddet da vi ble født. Alt var tilfeldig - det kunne like gjerne vært oss som dem.

Syrias tragedie er umulig å rette opp i. Alle sidene av konflikten er så infiltrert av forbrytere at rettferdigheten aldri vil seire - de uskyldige vil tape. Syria var en gang et av de mest siviliserte og demokratiske landene i Midt-Østen. Så startet et fredlig opprør mot en maktsyk leder. Nå er det helvete på jord. I følge flyktninghjelpen lever over 6,5 millioner voksne og barn, liv på flukt både i og utenfor Syria. Over 250.000 har mistet livet i den tre år lange krigen.

Vi kan bry oss

Vi kan ikke gjøre stort for å forbedre situasjonen i landet, men vi kan bry oss. Vi kan stille krav til egne myndigheter om å hjelpe disse menneskene. Vi kan kreve at flere enn 1000, ut av de 6.5 millioner menneskene, kan få komme hit. Vi kan øke bistanden til de organisasjonene som sørger for at barna som lever på flukt får mat, klær, helsehjelp og skolegang. Vi kan kreve at den lille jenta som ønsket å bli lege for å hjelpe andre, kan få realisert sin drøm.

Vi kan dele av de godene vi har slik at våre nabobarn som lider kan få en mulighet til et verdig liv de også.