Undersøkelser viser at så mange som 1 av 20 barn og unge i skolen blir mobbet hver dag. Dette er altså våre barn, våre venners barn, våre nye landsmenn – eller kort sagt hvem som helst. Medmennesker som våkner opp hver morgen og gruer seg til skoledagen. For mange vil dette prege dem resten av livet.

Helt siden Bondevik-regjeringen offisielt tok opp kampen mot mobbing i 2002, har dette jevnlig vært på den offentlige agenda. Det har aldri vært tvil om at kampen mot mobbing har vært høyt prioritert, både fra politisk hold, fra skole, arbeidsplasser, fra hjem og fra idrettslag. Likevel ser vi at tallene på mobbeofre er stigende. En av årsakene til dette er at man kjemper en konvensjonell kamp. Fortsatt ser man på mobbing som typisk slag/spark og kjeftbruk – ansikt til ansikt, altså en type mobbing som er lett gjenkjennelig. Og selvsagt forekommer denne typen mobbing fortsatt. Men det er en kjensgjerning at mobberne er blitt mer moderne. I dag foregår nemlig en vesentlig del av mobbingen digitalt.

Hva menes så med digital mobbing? Jo, dette kan være alt fra å sende krenkende meldinger på mail og sms, til det langt verre – nemlig å legge ut bilder, filmer og private opplysninger på nett. Internett, med den grad av anarki som der er gjeldende, vil kunne bevare slike detaljer nær sagt til evig tid. Dermed er uopprettelig skade skjedd i det øyeblikk en videosnutt med krenkende innhold er plassert på YouTube, Facebook, Nettby – eller andre lignende steder. Filmen blir der, om så til evig tid. Selv om den blir sperret av nettstedenes egne sensurkontrollører, vil man aldri ha kontroll over hvem som har tatt kopi og hvor disse er spredt.

Så hva gjør vi med det? Og hvem sitt ansvar er det? Hvor lenge skal man vente før ansvaret plasseres? Det er hevet over enhver tvil at det offentlige Norge nå må ta dette på høyeste alvor. Likeså er det en kjensgjerning at oppgavene må fordeles. Skal vi komme problemet til livs, må alle involverte parter samarbeide tett. Informasjon er – som alltid ellers – svært viktig. Her må det et tett samarbeid til mellom departement, skole, hjem og de øvrige arenaer der barn og unge ferdes. Også nettoperatørene og teleselskapene må ansvarliggjøres og kobles inn i kampen mot den digitale mobbingen. Videre må alle involverte parter gjøres oppmerksom på at det allerede finnes tilgjengelige – og gratis – verktøy for å beskytte seg selv og sine mot digital mobbing. Ett av disse er Telenors mobbefilter. Der kan man legge sperre på enkelte telefonnummer og på denne måten hindre mobberne i å sende tekstmelding eller bilder til dine barn. Når mobbefilteret er installert, vil svartelistede meldinger sendes til egen e-postkonto på www.telenor.no, slik at brukeren kan få tilgang til meldingene hvis ønskelig. På samme måte finnes forskjellige internettfiltre som er ment å beskytte barn og unge fra innhold de ikke bør eksponeres for.

Hos flere av de seriøse tilbyderne av tele— og internettjenester er det både ønske og vilje om tettere samarbeid for å komme problemene til livs. Telenor gjennomførte i 2009 en undersøkelse for å kartlegge omfanget av den digitale mobbingen. Undersøkelsen avdekket at 70 % av dagens unge enten selv har opplevd digital mobbing eller kjenner noen som har opplevd å bli mobbet. Samtidig sier kun 1 av 3 foreldre at de har snakket med barna om denne typen mobbing. På bakgrunn av dette startet Telenor sammen med Røde Kors, BarneVakten og Medietilsynet en kampanje mot digital mobbing og har i løpet av det siste året besøkt 100 ungdomsskoler rundt om i landet. 15 000 elever og 7500 foreldre har fått besøk av Bruk Hue-turneen, som skal forebygge digital mobbing gjennom å spre kunnskap om hvordan foreldre og barn bør håndtere slike mobbesituasjoner. Denne måneden besøker turneen 10 skoler i Aust- og Vest-Agder.

Undersøkelser etter det første året med skolebesøk viser at tre av fire unge sier de nå spør om lov eller kommer til å spørre om lov før de legger ut bilder av andre. Også dialogen mellom foreldre og ungdom viser tydelige tegn til forbedring, ved at så mye som 85 % av foreldrene har diskutert temaet hjemme etter kampanjen. Dette viser mest av alt at informasjon er svært viktig. Mye av mobbingen er rett og slett uomtenksomhet. Opplysning og bevisstgjøring kan redusere dette vesentlig. Og kombinert med samarbeid og tilgjengeliggjøring av nyttige verktøy, vil det være mulig å komme problemet til livs.