Trussel om skolenedleggelser skaper alltid heftig debatt. Og det er forståelig at foreldre vil beholde skoletilbudet for sine barn i nærområdet. Forholdsvis korte avstander for elevene og mindre enheter er med på å skape trygghet og trivsel. Skolen har dessuten ofte en viktig nærmiljøfunksjon utenom skoletiden.
Likevel er det en dyd av nødvendighet at skolestrukturen også blir diskutert når pengene åpenbart ikke strekker til. Skolestrukturen kan ikke være hellig – heller ikke for politikerne. Da rådmannen i fjor foreslo å legge ned Erkleiv skole i forbindelse med 2009-budsjettet, bøyde politikerne av for press og lot skolen få leve.
Fram til 2013 foreslår rådmannen innstramminger på omkring 40 millioner kroner i skolesektoren. Det betyr at skolene må forberede seg på en enda tøffere økonomisk hverdag. Mye tyder på at så store kutt og enda dårligere rammevilkår ved den enkelte skole vil gå ut over kvaliteten på undervisningen elevene får.
Stordrift er et mulig virkemiddel for å lette presset på kristiansandsskolen. Den desentraliserte skolestrukturen er kostbar. Bare Tromsø av de større kommunene har færre elever per skole enn Kristiansand. Med samme skolestørrelse som for eksempel Bærum, ville Kristiansand hatt 12 færre skoler enn nå.
I fjor gikk skolene i Kristiansand med over 10 millioner kroner i underskudd. Bare ni skoler kom ut i pluss. Spørsmålet er om det er fornuftig bruk av penger å opprettholde skolestrukturen når så mange skoler ikke klarer å holde seg innenfor budsjettene.
Større skoler får flere ansatte. Det kan tilføre økt kompetanse og virke faglig utviklende for lærerne. Det kommer elevene til gode, noe et bredere sosialt miljø også kan gjøre. Skolens oppgave er å gi elevene faglig og sosial kunnskap. Det kan ikke være riktig å opprettholde en kostbar skolestruktur hvis innholdet i kristiansandsskolen påviselig blir bedre ved å redusere antallet skoler. Dette er noe også politikerne må ta inn over seg.