Når kong Harald klipper snoren for den 38 kilometer lange motorveien, knyttes også landsdelen sammen på en helt ny måte.
Det aller viktigste ved dagens åpning er at den nye veien etter all sannsynlighet vil spare liv. Det har vært altfor mange alvorlige ulykker på den gamle veien. Alle som de siste ukene har kjørt mellom Kristiansand og Grimstad – med stadig veksling mellom den gamle og nye traseen – har opplevd den store forskjellen mellom en trang og svingete tofeltsvei og en firefeltsvei med midtdeler. Møteulykkene har forhåpentligvis krevd sitt siste liv på E 18 mellom Kristiansand og Grimstad.
Den nye veien vil også bety en kraftig tidsbesparelse for alle som bruker den. En halv time fra Kristiansand til Grimstad er en ny verden i forhold til hva man kunne risikere ved å havne bak tungtrafikk eller biler med campingvogner i sommertrafikken på den gamle veien.
Denne tidsbesparelsen vil igjen ha stor betydning for opplevelsen av avstand på denne strekningen. På tvers av fylkes— og kommunegrenser vil utviklingen av et felles bo- og arbeidsmarked forsterkes. Mobiliteten vil øke, ved at det blir langt enklere å bo i Grimstad og jobbe i Kristiansand, og vice versa. Dette vil gagne både innbyggerne og næringslivet i landsdelen.
Det nye veisystemet består i tillegg til motorveien av 75 kilometer lokalveier og tilførselsveier. Alt dette er bygd på litt over tre år. Det er imponerende. En viktig grunn er åpenbart måten prosjektet er organisert på; som et offentlig- privat samarbeid. Ironisk nok er det en samferdselsminister fra en regjering med ideologiske aversjoner mot denne effektive måten å bygge veier på, som er med på å åpne veien i dag.
Forhåpentligvis vil E 18 mellom Kristiansand og Grimstad inspirere også motstanderne av private innslag til å tenke nytt. Kanskje kan vi også våge å håpe at den nye veien vil peke fremover ved at lange strekninger ses under ett og flere veier bygges fullt og helt, ikke stykkevis og delt.