REKRUTTERINGEN til læreryrket er et stadig tilbakevendende tema når skole står på dagsorden. Fram mot valget neste år kan vi helt sikkert vente oss store doser om skole og utdanning, som står høyt på velgernes prioriteringsliste over viktige saker. Ganske sikkert blir også flukten av menn fra læreryrket tema.
Denne uken har vi i en artikkelserie fokusert på skole. Reportasjen i avisen i går handlet om at både grunnskolen og lærerutdanningen på Agder er totalt dominert av kvinner. En så skjev kjønnsfordeling har åpenbart negative konsekvenser. Barn trenger rollemodeller av begge kjønn. Ikke minst i skolen, hvor de oppholder seg mange timer hver dag.
SKOLEN SKAL sammen med hjemmet oppdra og forberede barna på det samfunnet de skal fungere i. Et samfunn hvor andelen kvinner og menn er omtrent lik. Et skolemiljø med enorm overvekt av kvinner blir ikke et speilbilde av det samfunnet elevene skal forholde seg til utenfor skolen – og derfor heller ikke en god nok læringsarena.
Skolen trenger mannlige rollemodeller. Ikke minst guttene. Når mannsstemmene og mannsautoritetene uteblir, kan et miljø lett oppleves som uniformert og trangt. På samme måte som mannsdominerte miljøer blir fattigere når kvinnestemmene er fraværende. Et annet forhold er at et skjevt kjønnssammensatt lærerkollegium både faglig og pedagogisk står i fare for må miste noe av mangfoldet som er nødvendig for å gi et variert nok tilbud til elevene.
ULIKE REGJERINGER har hatt sine tiltak for å få flere menn til å satse på lærergjerningen, uten at det har hjulpet. Høyere lønn kan sikkert ha effekt, men status for et yrke handler om mer enn penger. De siste årene har det vært mye negativ fokus på skolen. Et yrke og en arbeidsplass som er utsatt for så mye kritikk, kan virke lite forlokkende. Læreryrkets status blir heller ikke høyere ved at skolen fylles opp med stadig flere ufaglærte assistenter.