Sveinall skriver at «prosjektet kommunesammenslåing i all hovedsak har havarert». Da kan han neppe ha fått med seg de mange, politiske nabosamtalene og prosessene som nå pågår over hele landet. Så tror ikke jeg noen, heller ikke Sanner, er overrasket over at folkeavstemning ofte ender opp med negativt resultat.
Brede innbyggerundersøkelser
Vi mennesker er ofte skeptiske til det nye og ukjente. Imidlertid er det dette som er det store aber ved folkeavstemninger. Folket blir ikke tatt med på råd, men blir skjøvet foran seg av politikere som enten ikke vil ha endringer eller som ikke er tøffe nok til selv å beslutte de endringer de ser er nødvendige. Derfor er brede innbyggerundersøkelser ofte et bedre alternativ. De gir politikerne svar på en rekke spørsmål som grunnlag for den avgjørelsen kommunestyrer over hele landet nå tar.
Sveinall framholder at prosesser som dette kun skal baseres på folkekrav nedenfra. Dette fordi han vet at et slikt krav aldri kommer. At folkevalgte politikere i et representativt demokrati skal ha styringsansvar, tanker om hvordan vi rigger oppgaveløsning, tjenesteproduksjon og pengebruk best mulig for flest mulig, er en fremmed tanke. Dette vil være grunnlag for tvang og dermed «ondt». Sveinall skriver at «det er nemlig ikke i tråd med norsk politisk mentalitet å ta fra de små og gi til de store(…)». Kan vi være enige om at det er i tråd med norsk politisk mentalitet å sikre framtidige generasjoner det velferdsnivået vi nyter i dag? Det er sentrale strøk, de «store», som subsidierer oss i utkantstrøk, de «små».
Kommunereform og statsreform
Til slutt konstruerer Sveinall en konflikt mellom kommunereform og det han kaller statsreform. Han skriver om «en dramatisk økning av antall statsansatte fra 2013 til 2016, i all hovedsak i Oslo». Dette er helt riktig, og ikke bare det, hele offentlig sektor i Norge har est ut. Utviklingen har vart i flere tiår allerede. Imidlertid gjennomførte Bondevik 2-regjeringen en ganske vellykket utflytting av statlige arbeidsplasser fra det sentrale østlandsområdet til distriktene. Her er vi ved sakens kjerne: Dagens kommunegrenser skaper unødig byråkratisering og sentralisering. Regjeringen lanserte regionreformen denne uka og KrF krever at i denne inkluderes en ny runde med utflytting av statlige arbeidsplasser. La oss bygge nye, sterke kommuner og regioner som i framtida kan overta statlige arbeidsplasser! La oss overføre makt, oppgaver og kompetansearbeidsplasser til distriktene! La oss øke «antall biler foran rådhus» og regionhus fordi vi har fått flere kompetansearbeidsplasser! Dagens kommuner strever med å løse egne og pålagte oppgaver gjennom dusinvis av interkommunale samarbeid. Slipp dem fri!
