Assisterende fylkeslege Toril Hagerup-Jenssen uttaler at sykehuset har gode retningslinjer for å forhindre selvmord, men at de ikke blir fulgt. For åtte av de ni pasientene har ikke sykehuset en gang gjort konkrete vurderinger av selvmordsrisiko. Det er uhørt.
Det er bare ett år siden Helsetilsynet hudflettet tilbudet til selvmordstruede pasienter i vår landsdel. Svikten ved Sørlandet sykehus ble betegnet som grov og omfattende. Den dreide seg om at selvmordsfaren ikke ble fanget opp, at pasienten ikke fikk tilsyn av lege eller psykolog, at det ikke ble satt inn beskyttende tiltak, at pasienten rett og slett ikke fikk en diagnose.
Sykehuset lovet den gang bot og bedring, og sørget for at nye rutiner og sjekklister kom på plass. Så viser det seg at det nye systemet ikke følges opp på en forsvarlig måte. Selvmordsfaren fanges ikke opp, og altfor mange tar sine liv. Svikten synes å være like systematisk som den var før de nye retningslinjene på sykehuset trådte i kraft. Det må få konsekvenser. Vi kan ikke akseptere at tilbudet til en pasientgruppe som sliter med tunge problemer blir kritisert i stadig nye rapporter, uten at noe gjøres.
Vi er klar over at det er dreier seg om pasienter som stiller helsepersonell overfor flere dilemmaer. Blant annet skal folks rett til selvbestemmelse balanseres opp mot plikten til å ta vare på et sykt menneske. Samtidig vil vi gjerne tro at psykiatrisk behandling er selvmordsforebyggende. De ferske selvmordstallene vil bare bidra til å svekke folks tillit til psykiatrien kraftig.
Vi vet det kan være bortimot umulig å forhindre selvmord hvis et menneske har bestemt seg for å ta sitt eget liv. Selv døgnkontinuerlig overvåkning kan vise seg å være utilstrekkelig. Men poenget er ikke å spekulere i hvor mange av de åtte som tok livet sitt det drøye siste året som kunne ha vært reddet. Dette handler om at Sørlandet sykehus har et system som ikke følges opp, og vi forventer at tilsynsmyndigheter og sykehusledelse nå sørger for at det skjer.