Etter dommen har ytterligere seks familiemedlemmer av Rais varslet søksmål mot Seierstad og forlaget.
Dommen reiser flere prinsipielle spørsmål. Det mest interessante av dem er etter vår oppfatning forholdet mellom ytringsfriheten og privatlivets fred.
Ingen trekker i tvil betydningen av det siste. Men i denne saken understreker både forfatteren og forlaget at Seierstad skrev boken i full åpenhet overfor familien. Alle opplysninger i boken ble ifølge Seierstad og Cappelen Damm formidlet av familien selv. Seierstad sier at hun kun har omtalt det som aktivt ble videreformidlet og oversatt til henne fra dari til engelsk.
Boken er i så fall skrevet etter etablerte og anerkjente journalistiske metoder.
I tillegg er det et viktig poeng at «Bokhandleren i Kabul» har gitt mange nordmenn og utlendinger verdifull forståelse for og innsikt i det afghanske samfunnet. Boken gir unik kunnskap fra innsiden om kvinners og menns levekår. Dette er gjort ved å la en familiehistorie illustrere landets tradisjoner og kultur.
Etter vårt syn har en slik bok i høyeste grad offentlighetens interesse. Den bør således omfattes at det prinsipp Høyesterett tidligere har slått fast, nemlig at ytringer av allmenn interesse bør ha et sterkt vern. Derfor håper vi anken som Seierstad og Cappelen Damm har bestemt seg for, vil føre fram.
I forlengelsen av dette tror vi advokat Per Danielsen tar feil når han til flere aviser uttaler at tingrettsdommen mot Seierstad vil få følger for det søksmål som flere familiemedlemmer har varslet mot Karl Ove Knausgård for hans bok «Min kamp». Både fordi dette er en roman og som sådan ikke kan vurderes på samme kriterier som «Bokhandleren i Kabul». Men også fordi den domstol som eventuelt skal vurdere Knausgårds bok opp mot privatlivets fred, neppe vil trekke paralleller fra en sak hvor det ennå ikke foreligger en rettskraftig dom.