«NVE melder om at det er viktig at avløpsveier holdes åpne, og at stikkrenner og sluk må renses slik at vannet får renne unna. Lokalt store nedbørsmengder, kombinert med snøsmelting på allerede vannmettet jord, medfører økt fare for jordskred. Dette gjelder spesielt i terreng med bratte skråninger og langs bekker og elveløp med stor vannføring». Denne lille notisen kunne vi lese i en av våre aviser tidligere i høst. Den beskriver et forhold som dessverre er for lite påaktet, og som vi hørte lite om i den lokale valgkampen vi nettopp har lagt bak oss. Klimaet endrer seg. Endring i nedbørsmønster, vind— og temperaturforhold vil gi nye utfordringer for hvordan vi skal forvalte våre arealer og sikre befolkningen mot farlige hendelser. Kommunene har et hovedansvar for begge områder.
Den globale middeltemperaturen er høyere i dag enn da målingene startet på slutten av 1800-tallet. Økningen har vært størst de siste 50 årene. Det er i dag bred enighet om at disse endringene i stor grad kan tilskrives menneskeskapte utslipp av klimagasser. Det som bekymrer oss nå, er at klimaendringene ser ut til å skje raskt. Beregninger viser at den årlige middeltemperaturen i Norge kan stige mellom 2,3 og 4,6 grader. Den årlige nedbøren ventes å øke mellom 5 og 30 prosent, og vi vil antakelig få flere dager med store nedbørmengder. Klimaendringene vil også føre til at havnivået kan stige mellom 50 og 100 cm langs sørlandskysten. Kort fortalt kan vi vente oss et klima som blir varmere, våtere og villere.
Klimautfordringene krever langsiktige, omfattende tiltak for å få ned utslippene av klimagasser. Norge har gjennom det såkalte klimaforliket vedtatt hvor store kuttene skal være hos oss. Fram til 2020 skal Norge redusere utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av utslippene i 1990. Om lag to tredjedeler av kuttene skal tas nasjonalt.
Vi har altså satt oss noen ambisiøse mål, men er vi på rett vei? Svaret er dessverre nei. Siden 1990 og fram til i dag har utslippene stort sett økt. Dette vil føre til klimaendringer. Selv om vi oppnår store fremtidige kutt i utslippene av klimagasser, må vi altså likevel tilpasse oss de klimaendringene som vil komme.
Kommunene er en viktig aktør i arbeidet med klimatilpasning. Kommunene har viktige oppgaver og myndighet som samfunnsplanlegger etter plan- og bygningsloven. Som planmyndighet plikter kommunen å ta hensyn til klimaendringer. Kommunene har også fra 2010 fått et utvidet ansvar for samfunnssikkerhet. For å ivareta dette ansvaret må kommunene gjennomføre såkalte risiko- og sårbarhetsanalyser. Analysene skal hjelpe kommunene til å forebygge risiko for uønskede hendelser og samtidig redusere sårbarheten for skade på liv, helse, miljø og materielle verdier. Klimaendringene er en viktig del av det nye risikobildet, og må derfor ha en sentral plass i disse analysene og i kommunenes beredskapsplaner.
Et varmere, våtere og villere klima kan utløse akutte hendelser. Vi må forvente at skred og flom vil skje oftere, på steder som ikke har vært utsatt tidligere og på andre tider av året enn vi har vært vant til. Vi vil også oppleve mer gradvise endringer. På hvilke samfunnsområder er det viktigst at kommunene tilpasser seg?
Økt flom- og skredrisiko blir viktige hensyn når vi skal velge ut områder til bolig- og næringsformål. Flom- og skredfare blir også en viktig utfordring for anlegg og drift av veinettet. Vi har allerede et betydelig vedlikeholdsetterslep på samferdselssektoren, og klimaendringene vil kreve enda mer penger til drift og vedlikehold. Havnivåstigning og mer ekstremvær vil også stille havneområdene overfor nye utfordringer. Klimaendringene kan også ramme annen kritisk infrastruktur. Det gjelder ikke minst strømforsyningen og tele- og datanettet. Ekstremvær, skred og flom er en åpenbar trussel som må tas hensyn til ved dimensjonering og lokalisering av all infrastruktur. Dette må kommunene ta hensyn til i arealplanleggingen nå.
Vann- og avløpssystemene våre kan bli utsatt for ekstremvær og gradvis økt belastning når årsnedbøren øker. Det kan resultere i at avløpsvann går i overløp, som i sin tur kan gi fare for forurensing og luktulemper. I flomsituasjoner vet vi at avløpssystemene ikke klarer å sluke unna alt vannet og derfor bidrar til å forverre flommen. Dette kjenner vi særlig fra tettbygde områder i vårt fylke. Det er allerede et etterslep i utskiftningen av ledningsnettet. Klimaendringene forsterker behovet for tiltak i de kommunale vann- og avløpssystemene, med de kostnadene det representerer.
Klimaendringene vil også gi virkninger på naturmiljøet. Vi kan forvente innvandring av nye arter fra sør, større problemer med fremmede arter og økt gjengroing av kulturlandskapet når vekstsesongen blir varmere og lengre. Økt vekstsesong vil imidlertid gi mange positive virkninger. Klimatilpasning handler også om å utnytte de positive effektene av et endret klima.
Endring i nedbørmønster, skredfare, flomfare, havnivåstigning og gjengroing vil gi helt nye føringer for hvordan vi skal forvalte arealene våre Det er helt innlysende at klimaendringene kan gjøre områder som i dag fremstår som attraktive for utbyggingsformål, helt uegnet i fremtiden. Den kanskje viktigste klimatilpasningen er å erkjenne nettopp disse forholdene og ta hensyn til det når vi planlegger fremtidig arealbruk, og når vi skal forebygge ulykker og uønskede hendelser. Her har kommunene både ansvaret og virkemidlene gjennom sitt ansvar for arealplanlegging og samfunnssikkerhet. Planlegging for tilpasning til et nytt klima må starte nå. Jeg synes utfordringen er så stor at den fortjener å bli satt på agendaen snarest mulig i samtlige av våre kommuner.