I fjor var det Bjørnson-år, en nasjonal 100-års markering av Bjørnstjerne Bjørnsons død i 1910. Året ble preget av mange store og små arrangementer over hele landet til ære for vår store landshøvding. I 2009 var det Hamsun-året, i 2008 Wergeland-året og i 2006 Ibsen-året. Alle ble de feiret på samme måte, alle har en tilknytning til Sørlandet. Og Farsunds Eilert Sundt møtte og kjente både Bjørnson, Wergeland og Ibsen.
Vitensenteret Eilert Sundt har sitt navn etter en av de store menn og kvinner som nokså plutselig og uventet steg fram i 1800-tallets Norge, mange med tilknytning til Sørlandet. I tillegg til Bjørnson, Wergeland og Ibsen, kan nevnes matematikeren Niels Henrik Abel, Camilla Collett og brødrene Krag.
Disse menn og kvinner hadde nesten alle et interessefelt som spente over hele samfunnet, men ingen var vel så allsidig engasjert, så vitenskapelig innstilt og så produktivt skrivefør som Eilert Sundt.
Han var nytenkende på mange områder og hadde en sterk tro på det menneskelige intellekt. I kombinasjon med allmuens ureflekterte erfaringer skapte hans fornuftstro nye og ofte kontroversielle slutninger og hypoteser.
Eilert Sundts første biograf, H.O. Christophersen, kaller ham «Den forståtte velferdsstat første store pioner i vårt land». Han tenkte velferd som en sosial idé hvor han startet med fanten og endte med tanken om velferd for et helt samfunn. Eilert Sundt griper dermed inn i den pågående debatt om vår velferdsstat. Det var Sundts overbevisning at bare viten skaper innsikt, og at innsikt var den sosiale samfølelses sikreste grunnlag.
Eilert Sundt var prest av utdanning, men kom til å gjøre sin største innsats som folkelivsgransker og vitenskapsmann. Han studerte folkelivet i sin alminnelighet, først og fremst de såkalte lavere klasser, f.eks. fantene, den fattige bybefolkningen i Kristiania og befolkningen på landsbygda i Norge.
Han skrev bøker om arbeiderstrøk i Kristiania, om byggeskikk på landet, om folks forhold til renslighet, om sedelighetstilstanden, om drivgarnsfiske etter makrell, om Listerbåten osv. En rekke studier av befolkningsforhold ga ham også et navn utenfor Norges grenser. Han skrev om giftermål og om dødelighet. Her anvendte han massedata og statistikk, og ble en banebryter også på dette feltet. Han er opphavsmannen til det som kalles den kvalitative metode.
Han er en av de få nordmenn som har fått oppkalt en lov etter seg: Eilert Sundts lov om bølgebevegelser i befolkningsveksten er kjent av samfunnsforskere verden over.
Som redaktør av det populære tidsskriftet «Folkevennen» fra 1857 til 1866 skrev han om lag en tredel av stoffet, cirka 1400 sider. Folkevennen ble utgitt av Folkeopplysningsselskapet som hadde som formål «At virke til Folkets Opplysning med særlig Hensyn til Folkeaandens Vækkelse, Udvikling og Forædling»
1864 fikk han stiftet Kristiania Arbeidersamfunn som fremdeles eksisterer, og som år om annet deler ut et Eilert Sundt-stipend.
Ved sin store litterære produksjon kom Sundt til å få stor betydning for vår språkhistorie. Han hentet fram i lyset ord og vendinger som folk brukte i sitt daglige arbeid på land og sjø, anvendte dem i sine arbeider og kom slik til å berike det norske ordforrådet. H.O. Christophersen har kalt sin biografi om Eilert Sundt: «En dikter i kjensgjerninger.»
Eilert Sundt kan plasseres i nasjonalromantikken; han trakk fram det særnorske ved folkelivet. Men han er også en forløper for realismen i litteraturen, da han som vitenskapsmann satte lyset på folks kår i Norge slik de virkelig var 1850— og 60-årene.
Han var den første til å foreslå en redningstjeneste for sjøfolk og han pekte på behovet for en sjømannsmisjon.
Lars Sundt, Eilert Sundts far, var Farsunds første bibliotekar. Og Eilert må tidlig ha sett nytten av et velfungerende bibliotekvesen. Det sies at han i realiteten var vår første bibliotekkonsulent.
Det er naturlig at bygningene der de samfunnsvitenskapelige fakultet på Blindern og i Kristiansand holder til, kalles Eilert Sundts hus etter grunnleggeren av den samfunnsvitenskapige disiplin i Norge.
Universitetet i Agder deler nå også ut en årlig Eilert Sundt-pris. Det er en forskningspris for ungdom i den videregående skole i Aust- og Vest-Agder. Elevprosjektene skal tas for seg samfunnsfaglige problemstillinger i regionen.
I tillegg til Norsk sosiologiforenings sosiologiske kanon, hvor Eilert Sundt selvsagt har en sentral plass, kan det også nevnes at Den norske Bokklubben har spurt 100 norske universitetsprofessorer hvilke som er de 100 viktigste bøkene gjennom tidene. Fem norske bøker kom med på listen, deriblant Eilert Sundts bok «Om sædlighetstilstanden i Norge». Denne boka av Eilert Sundt mener 100 professorer at er en av de 100 viktigste bøkene gjennom tidene. «Sædlighets-tilstanden» er blant de bøker som historien har vist at har formet våre tanker og vårt verdensbilde i større grad enn andre. Av andre bøker på samme listen kan nevnes: Darwins «Om artenes opprinnelse» og Karl Marx’ «Kapitalen». Sigmund Freud er selvsagt også representert, og Luther med sin store og lille katekisme.
I 1869 kom «Om Renlighetsstellet i Norge». Under arbeidet med dette verket kom Sundt fram til et mer optimistisk syn enn det gjengse på den tiden om hvordan bondekonene skjøttet hus og hjem.
«Denne boka er en enestående hyllest til det norske folk, særlig bondekvinnene», skriver Bodil Stenseth i sin bok «Eilert Sundt og det Norge han fant». «Sundt tok allmuekvinnene i forsvar, han tok deres parti. Boken om renslighetsstellet er ikke bare original i all sin ensidighet, den er et unikt bidrag til norsk kvinnehistorie.»
Eilert Sundts store interessefelt, arbeidsområde og produksjon gir utallige muligheter for å danne allianser som kan bidra til å realisere ambisjonene om å etablere Eilert Sundt-året 2017.