Torsdag ble den tidligere bosnisk-serbiske generalen Ratko Mladic pågrepet av serbiske styrker og fengslet. Mladic anses som den hovedansvarlige bak massakren på rundt 8.000 gutter og menn i Srebrenica i 1995. Den serbiske regjeringen har allerede gjort det klart at den ønsker å utlevere Mladic til FNs Jugoslavia-domstol i Haag.
Pågripelsen av Mladic er en seier for internasjonal lov og rett. Den viser at det er svært vanskelig å skjule seg i det lange løp når internasjonale prosesser begynner å male. En etter en er lederne for de ulike grupperingene i den blodige krigen på Balkan pågrepet, med tidligere president Slobodan Milosevic og den tidligere bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic som de to hittil mest fremtredende.
Både disse tre og en rekke andre pågripelser illustrerer også EUs positive rolle i regionen. Det er hevet over tvil at det sterke ønsket om medlemskap i Unionen har vært en viktig motivasjonsfaktor bak de ulike arrestasjonene. EU har gjort det klart at en viktig betingelse for medlemskap for landene i regionen er fullt samarbeid om utlevering av personer som er mistenkt for krigsforbrytelser.
Vel så viktig er det imidlertid den betydningen pågripelsen av Mladic og de andre lederne fra krigen kan få for utviklingen internt i regionen. I både Kroatia, Bosnia og Serbia ble militære ledere under krigen sett på som helter av store befolkningsgrupper.
Mange har fortsatt vondt for å forsone seg med at disse etter hvert har blitt pågrepet. Men arrestasjonene synes likevel å ha på-skyndet interne diskusjoner rundt de ulike ledernes krigshand-linger. I så henseende er reaksjonene til den nasjonalistiske opposisjonen i Serbia interessant. Lederen for det høyrepopulistiske partiet, Timoslav Nikolic, nøyde seg etter arrestasjonen av Mladic med å stille en rekke spørsmål om hva president Boris Tadic visste når. Han slo også fast at «Det store flertallet av borgere vet ikke hvordan de skal reagere».
Det er en svært avmålt reaksjon, som lover godt for både Serbia og resten av regionen.