Noen ganger må vi forandre skjemaet vi har i hodet. Av og til hender det at virkeligheten forandrer seg uten at tenkningen vår følger med. Slik ser det ut til at situasjonen er på sykehjemsfronten i Kristiansand. Verken politikerne eller media har fulgt med i timen, og vi har ikke fått med oss at omleggingen av Valhalla omsorgssenter til rent korttidshjem har endret presset på langtidsplasser betraktelig. Alle er vi så vant med krisemeldinger at vi aksepterer dem nærmest som en naturnødvendighet.

Men saken dreier seg selvfølgelig også om definisjonsmakt. Pårørende er åpenbart ikke alltid enige med kommunes ebt-tjeneste i hva som kan kalles full sykehjemsdekning og hva som er «nok» sykehjemsplasser. Som vi har sett i saken til den nesten blinde og døve 96-åringen som nylig ble utskrevet fra sykehuset, så er kommunen og de pårørende uenige i om 96-åringen trenger sykehjemsplass. Begge parter er enige i at mannen trenger omfattende hjelp og omsorg, men er uenige i om dette må skje på en institusjon.

Ofte presser pårørende på for varig langtidsplass for sine eldre ut fra en følelse av at det gir økt trygghet. Fortsatt lever vi med en oppfatning av at syke og gamle skal på institusjon når de blir hjelptrengende, slik det var i «gamle dager».

Men politikken er lagt om, og det skjer ikke bare for å spare penger. De aller fleste av oss kan motta til dels omfattende hjelp hjemme eller i omsorgsbolig, og trenger strengt tatt ikke døgnkontinuerlig tilsyn når vi blir gamle, med mindre vi er demente. De fleste av oss vil faktisk ønske å bli boende hjemme, bare vi er trygge på at vi faktisk får den hjelpen vi trenger. Derfor er det så viktig å ruste opp hjemmesykepleien så alle generasjoner kan oppleve tilstrekkelig stabilitet og trygghet.

Men kommunens budsjetter er trange, og Kristiansand kommune bruker allerede mindre penger enn gjennomsnittet på omsorg. De fremtidsutsiktene rådmannen tegner i handlingsprogrammet for 2011–2014 er dystre: «Dersom ikke rammene styrkes, vil det være nødvendig å iverksette kutt i tjenestetilbudet, og nivået på tjenestene vil måtte reduseres. (…) Årlig trengs 15–20 millioner kroner ekstra for å holde dagens kvalitet i møte med den voksende eldrebefolkningen», skriver rådmannen.

Så hvis pårørende skal slutte å kreve sykehjemsplass til sine gamle i pakt med moderne eldreomsorg, må det ikke herske noen tvil om at hjelpen gis når den trengs. Hvis ikke, vil sykehjemsplass fortsatt oppleves som tryggest ettersom det øker sannsynligheten for at hjelpebehovet skal bli sett og håndtert.