I årevis har flytting ligget som premiss i enhver plan på alle nivåer i det kommunale systemet i Kristiansand kommune. Det er ikke mindre enn oppsiktsvekkende når Ap og Høyre nå plutselig setter bremsene på så det kviner og endatil ser ut til å gjøre helomvending. Dette er svært lite tillitvekkende, og vitner om lite sammenheng og troverdighet i kultur— og byutviklingspolitikken til de to partiene. Dette er en vingleatferd som de to ellers pleier å kritisere Frp for.
Det tjener ikke Aps Mette Gundersen til særlig ære å løpe fra ansvaret ved å si at «noen saker kommer bare inn i dokumentene uten skikkelig diskusjon.» Det er godt mulig at hun ikke har deltatt i det hun kaller «den store politiske diskusjonen om museet»; men den har pågått blant annet i Fædrelandsvennen i 15 år, og har med ujevne mellomrom dukket opp når museet er kommet inn i ymse av kommunens planer.
Noe mer ryddig er det av Hans Otto Lund i Høyre å innrømme at kuvendingen kommer som følge av at kommunen ikke har penger til å flytte museet «i overskuelig fremtid», en beskrivelse som også Gundersen slutter seg til. I lys av at Kristiansand har pådratt seg en gjeld på drøyt fem milliarder kroner, er det et argument med tyngde.
På den andre siden, kan det være korttenkt å skrinlegge flytteplanene. Investering i infrastruktur for store kulturattraksjoner er viktig næringspolitikk. Et samlet museum på Odderøya lokalisert i tett forbindelse med Kilden og en planlagt nasjonal museumshavn vil kunne bli en landsdelsattraksjon som i neste omgang vil generere merverdi i form av flere overnattinger, mer besøk og mer handel. Kristiansand, og landsdelen, mangler en stor attraksjon i tillegg til Dyreparken som kan virke som dynamo i opplevelsesindustrien.
Og uansett må museet rustes opp for mange titalls millioner kroner dersom det blir værende på Kongsgård.
Det beste ville være å lage en plan for museumsflytting til Odderøya som lar seg gjennomføre etappevis etter hvert som økonomien tillater det.