Vi har fyldig dekning på vår nettavis Fvn.no utover dagen i dag, og vi kommer til å ha en serie reportasjer og kommentarer i morgendagens papiravis. For om man liker det eller ikke: Skattelistene er godt stoff som pirrer manges nysgjerrighet.
Men ikke bare det. Å offentliggjøre ligningsdata er en særnorsk tradisjon vi ser på som viktig i et samfunn hvor egaliteten fortsatt betyr noe. At vi får innblikk i inntekts-, formues— og skatteforhold til både liten og stor, bidrar til å opprettholde en verdifull åpenhet. Derfor skal vi være stolte av og videreføre denne spesielle tradisjonen.
Et annet forhold knyttet til personskatten er vi imidlertid mindre begeistret over. Først i forgårs, 19. oktober, fikk 170.000 skatteytere som sogner til Skatt Sør tilbake det de hadde betalt inn for mye i forskuddstrekk i 2010. Når vi vet at Skatt Sør omfatter Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold, er 170.000 et høyt tall.
Meldingen fra Skatteetaten da tilbakemeldingen på fjorårets selvangivelse forelå i april, var at de som hadde penger til gode, ville få dem på angitte datoer i juni, august, september eller oktober. Ikke noe mer konkret enn det, og det ble poengtert at henvendelser til etaten ville være nytteløst. Samtidig vet vi at den som skylder skatt, må overholde høyst konkrete, korte betalingsfrister. Forsinkelser møtes raskt med strafferenter og juridiske tiltak.
At Skatteetaten tillater seg å være så lemfeldig overfor ærlige borgere som etaten skylder penger, men på samme tid så streng når kravet går andre veien, er uttrykk for en arroganse som kun en offentlig monopoletat kan oppvise. På landsbasis må det dreie seg om flere hundre tusen skattytere som ikke vet når de får tilbake beløp som de har krav på, og som er av betydelig størrelse for mange av dem.
Det må da gå an å betale ut alt i juni, og heller kreve tilbake fra dem det måtte være aktuelt for?