Selv om hans avskjedsbrev inneholder alle de takksigelser og høflighetsfraser det forventes i slike situasjoner, unngår han ikke spekulasjonene om at president George W. Bush ønsket å bli kvitt en litt brysom utenriksminister med en annen agenda enn hans presidents.
Med en omskrivning kan man si at Colin Powell har vært en hermelin blant katter i den amerikanske regjering de siste fire årene. En moderat politiker og en utenrikspolitisk brobygger som forgjeves har forsøkt å forhindre at kløften mellom USA og landets tidligere samarbeidspartnere ble for uoverstigelig.
Det er heller ingen hemmelighet at Colin Powell var sterkt skeptisk til å invadere Irak, ut fra tesen om at «knuser du glassene i glassbutikken, eier du hele butikken». Og i dag «eier» USA Irak og alle landets problemer.
Det førte til konfrontasjoner med «haukene» i regjeringen, og etter hvert tydet mye på at Colin Powells status i regjeringen ble marginalisert. Forsvarsminister Donald Rumsfeld og sikkerhetsrådgiver Condoleezza Rice har til tider fungert mer som utenrikspolitiske talsmenn utad i offentligheten enn utenriksministeren selv.
Og Colin Powells internasjonale rykte fikk også en alvorlig skrape da han la hele sin autoritet bak presentasjonen i Sikkerhetsrådet av falske bevis for Iraks masseødeleggelsesvåpen, i et forsøk på å få FNs støtte til Irak-krigen. Han klarte heller ikke å mobilisere en bred internasjonal koalisjon av «villige» bak Irak-invasjonen.
I går ble det klart at presidentens sikkerhetsrådgiver Condoleezza Rice blir Colin Powells etterfølger. Hun blir regnet som en utenrikspolitisk «hauk» og en av arkitektene bak Irak-invasjonen og det som måtte eksistere av strategi for USAs opptreden i Irak.
Det betyr i så fall at president George W. Bush rendyrker sin arrogante utenrikspolitiske profil og sender et signal til det internasjonale samfunn om at valgseieren i hvert fall ikke fører til noen amerikansk nytenkning når det gjelder USAs utenrikspolitikk.