Ingen har bedre enn Arnold Juklerød satt fokus på norsk psykisk helseverns tafatthet. Men nå ser du, nå skjer det noe. Nå begynner ting å bli tatt på alvor i regjering og storting. En innvandrer har fått det til. Han gikk ganske enkelt ut i hverdagen og tok livet av et menneske. Og nå skal psyken til asylsøkere og innvandrere undersøkes når de kommer til Norge. Og de som trenger behandling skal få det straks, sies det. Ja det burde være en selvfølge, men hva resulterer dette i?
Nå må de som i mange år har stått i kø og ropt om hjelp finne seg i å rope høyere. Hvorfor? Jo, nå blir køene milelange, og det å få hjelp blir like sannsynlig som å vinne i lotto. Hvem må ta støyten for at myndighetene skal prioritere asylsøkere og innvandrere. Selvfølgelig de norske som fra før står i en ørkesløs kø og venter på hjelp.
Kjære omsorgstrengende og andre i psykisk hjelpekø: Regjeringen sørger for at du fortrenges lenger bak. I et land som drukner i oljepenger skal altså mennesker med ulike hjelpebehov ytterligere påføres plager og og ikke få noen hjelp. Andre skal fremst i køen, media liker å skrive om det, må vite. Nå burde regjering og storting sørge for at alle kunne få adekvat behandling når behovet var der. Bedre med overkapasitet og rolig arbeidstempo på klinikkene enn lange og farlige ventekøer. Hvem skal egentlig tildeles ansvaret når potensielle drapsmaskiner får lov til å gå løs?