Vi hadde stortingsdebatten i 1913 hvor opposisjonen nærmest fnyste av det nye moteordet som tillot seg å konkurrere om navnet på den planlagte vestlandsbanen. I Fædrelandsvennen leste vi nylig at NSB bokstavelig talt banet vei for det nye navnet.I det hele tatt var det mange gode og kanskje trassige(?) samfunnskrefter som banet vei for å gi det nye navnet et løft. Et av de absolutt beste kickene kan historien utvilsomt honorere en framsynt skipsreder — kristiansanderen O.A.T. Skjelbred. Merkelappen Sørlandet var ennå fersk da rederen få år etter jernbanedebatten tente på kragsk vis og unnfanget ideen om å sette seil på landsdelens nye navn. Visjonen var å bygge en seilskute for landsdelens ungdom da den kanskje trengte det mest. Det var nedgangstider for sørlandsk shipping, det var en nydøpt landsdel som slet med å bli profilert, og det var behov for både pågangsmot og optimisme. Dagens PR-rådgivere ville ha genierklært denne handlingen - for et genialttrekk var det både for landsdelens profil og for skipsfartsnæringen som virkelig var nede for telling da skuta gikk av beddingen i 1927, for øvrig som det første norskbygde til skoleskipsformål - byggenr. 1 ved Høivolds mek. Verksted. I ettertid er det ikke vanskelig å se at landsdelen og skuta var god matching for identitet og selvfølelse. Landsdelen trengte vind i seilene! Den seilende ambassadøren klarte å brenne seg inn i folks bevissthet hjemme og ute, ikke minst ute i verden med flere historiske høydepunkter, spesielt verdensutstillingen i Chicago der skuta viste flagg for lille Norge i 1933, det året Vilhelm Krag gikk til den siste hvile. Historikken skulle være kjent, og denne blandingen av navnet Sørlandet har bare fortsatt. Skuta har skrevet maritim norgeshistorie på flere vis, for eksempel innenfor likestilling om bord på skutene, forbrødringstanken er levende (ref. fredsseilasen i 2000 da ungdom fra 33 nasjoner var om bord). Skuta har i årenes løp laget bølger av Norges- og sørlandsreklame i en rekke verdenshavner, og nå vil altså tilfeldighetene at landsdelens seilende ambassadør markerer sitt 75 års jubileum samtidig som seilskutenes landsdel markerer at det er 100 år siden Vilhelm Krag gav navn til den. Seilene har i nyere tid vært gjenstand for en del ambivalens og nostalgi, men etter hvert som tiden går ser man at disse skutenes bruksformål for grunnleggende sjømannskap, teamwork og samhold får en ny renessanse, ikke minst som supplement og motvekt til vår teknologiserte informasjonsalder. De store seilskutene er absolutt ikke gått ut på dato som mange spådde. Flåten av seilskip er etterspurt til mange slags framtidsrettede formål, og her hjemme har vi en misunnelsesverdig og spektakulær nasjonal profil i tre stolte skværriggede tall ships som er unike world wide.Vi skal være glade for at landsdelen er så eksklusiv at den har sin egen seilskute, attpåtil med ekspertisens attest om at det er den mest opprinnelige og best bevarte i sitt slag, og den fjerde eldste aktivt seilende skværrigger i verden. Det er tydelig at sørlendingene vet å verdsette den med sin oppslutning gjennom skutas venneforening, gaver og innsats under den store rehabiliteringen for en del år siden, og senest nå i år da flere hundre (!) små og store bedrifter har vært med i en støtteaksjon for skuta, i seg selv en overbevisende manifestasjon på at det er en skute landsdelen holder av. Dette som noen kjappe ettertankens ord i en tid da vi har sans for å få fram de samlende og symbolske verdier landsdelen fokuserer på gjennom jubileet. I sommer går for øvrig fullriggeren med Sørlandet i 100 fra kystby til kystby i egen landsdel. Vi kan glede oss til åpen skute for hele landsdelen!