Uklare regler, inkonsekvent politisk behandling og vrange grunneiere har nærmest gjort det til en tradisjon å hale ut saksbehandlingen, gjerne over år. Hva dette koster samfunnet finnes det ikke noen klare tall på, men ifølge regjeringen er det 3,5 milliarder kroner å spare på å effektivisere plan— og byggesaksprosesser. Det må være et tankekors for blant andre kontaktutvalget for grunneierne på Borøya som har kritisert Søgne kommune for det de mener er for rask saksbehandling i forbindelse med den nye reguleringsplanen for området.1. juli innførte regjeringen tidsfrister for behandling av plan- og byggesaker. Samtidig planlegges det å fjerne både unødvendige klagemuligheter for byggesøkere og kommunenes adgang til å fremme innsigelser i flere omganger. Tiltakene settes i verk for å sikre en bedre saksbehandling for byggesøkere, men også for å styrke den lokale selvråderetten innen lokal planlegging og forvaltning. Retningslinjene skal unngå at saker blir liggende i det offentlige byråkratiet i årevis, enten det skyldes treg forvaltning, plagsomme naboer eller freidige søkere.Et skrekkens eksempel i så måte, er den stadig pågående tvisten mellom Hans Klungland og Søgne kommune. Klungland fikk avslag på søknaden om å bygge «Sjøbod» på Oftenes i 1998. I 1999 gjennomførte han likevel sine planer. Siden den gang har Klungland belastet kommunen med arbeid tilsvarende et månedsverk. I tillegg har Fylkesmannen i Vest-Agder hatt betydelige utgifter. Ifølge en artikkel i gårsdagens utgave av Dagens Næringsliv består Klunglands sak av til sammen 89 brev, og det stopper ikke der. Til tross for utallige avslag vil Hans Klungland nå prøve byggesaken for retten. I verste fall er ikke saken ute av rettsvesenet før i 2006, med de omkostninger det medfører.Dersom saken ikke avvises av retten, bør det komme til en prinsippiell dom i saken. Norsk rettsvesen kan ikke belemres med private kverulanter som nekter å akseptere offentlige vedtak, og som har råd til å bruke rettsapparatet til å trenere saksbehandlingen i årevis. Eksemplene er mange på grunneiere som tar seg til rette i skjærgården, både på Sørlandet og andre steder langs kysten. De nye retningslinjene fra regjeringen vil begrense mulighetene til å påføre kommunene belastningen som disse sakene medfører. Dersom tiltakene ikke er nok, bør kommunene vurdere hvorvidt grunneierne selv skal betale regningen for saksbehandlingen i tilfeller der de opptrer særlig kritikkverdig. Det er på alle måter urimelig at skattebetalerne skal belemres med regningen etter at Hans Klungland har lekt katt og mus med lokale myndigheter i årevis.