Ti av de 61 som var såkalte barnebruder var under den seksuelle lavalder som jo i Norge er 16 år. Den yngste jenta var bare 11 år.

De tre siste månedene har UDI fått ni henvendelser fra mottak som har avdekket tvangsekteskap og derfor har bedt om råd.

Disse tvangsekteskapene er altså ikke voldsomt utbredt, men det er opplagt mørketall. Noen barn kan leve i mottak under dekke av å være et familiemedlem, mens de altså egentlig lever i en ekteskapslignende relasjon. Som oftest er deres menn mellom 18 og 20 år, det er ikke veldig gamle menn.

Rådet har vært at barnevernet skal ta hånd om jentene og at sakene skal vurderes individuelt. Det er nemlig ingen sekkepost, sakene kan ha litt ulik karakter, selv om de alle har det til felles at det er lovstridige og helt på tvers av barns rettigheter.

Som ved mange andre momenter i den store flyktningdebatten, som nå går over hele Europa, blir også dette fenomenet straks gjenstand for en veldig polarisert debatt. Det handler mye om retorikken. Kulturrelativister har manet til at man håndterer dette uten hatske fordømmelser. De har et poeng, det fører til så lite, men det er avgjørende viktig å gi en tydelig beskjed om at dette er forbudte overgrep. Og forklare hvorfor det er det.

Ingen i Norge vil forsvare disse overgrepene. Det er forbudt ved norsk lov, det går mot menneskerettigheter og barnekonvensjon. Det er ingenting som kan unnskylde denne praksisen, ikke tradisjon, religion eller historie. Denne praksisen kommer fra patriarkalske kulturer hvor barn og kvinner blir sett på som mannens eiendom og det er uakseptabelt. Barn skal ikke oppleve tvang, de skal ikke utsettes for vold eller seksuelle overgrep.

Flyktninger kan ha med væremåter og normer fra sitt hjemland som ikke vi skal akseptere. De må frigjøres fra dette og kobles på verdier, lover og normer vi har her. Å skulle straffeforfølge mennene i disse ekteskapene er lite hensiktsmessig, noen av dem kan selv være utsatt for tvang. Poenget er å få ekteskapene til å opphøre og å forebygge overgrep og tvang i fremtiden. Fokuset må være å ta best mulig vare på barna