I de fleste EU-land er man blitt vant til permanent høy arbeidsledighet, og i flere middelhavsland er ungdomsledigheten på over 50 %. Arbeidere fra tidligere østblokkland konkurrerer om jobbene med arbeidere i vest, som har langt høyere levekostnader, og lønningene presses nedover.
Lite oppsigelsesvern
Flere og flere må jobbe i bemanningsbyrå, med lite oppsigelsesvern og manglende lønn mellom oppdrag. Den engelske økonomen Guy Standing har gitt navn til en ny og voksende samfunnsklasse — prekariatet: de som ikke vet klokka sju om morgenen om de vil få noen arbeidsinntekter den dagen. På toppen av dette kommer massemigrasjon fra Midt-Østen og Afrika som ytterligere setter press på lønninger og arbeidsforhold. Noen håper på «delingsøkonomien», at det skal la seg gjøre å kombinere tilfeldige småjobber til et levebrød, men ingen kan basere en familieøkonomi på tilfeldige og usikre inntekter.
I den andre enden av skalaen har de rikeste økt sin formue formidabelt de sisteårene. En stadig mindre gruppe mennesker eier en stadigstørre del av verdens verdier. Den styrtrike amerikanske investoren Warren Buffet har uttalt at «det foregår en klassekrig, og min klasse vinner». Det er dessverre mye som tyder på at han har rett. Maktforholdene endres - arbeidsgiverne styrker sin posisjon påbekostning av arbeidstakerne. Fagbevegelsen er fullstendig på defensiven, og de sosialdemokratiske partier har mistet enhver troverdighet som «arbeidernes parti».
I de rikes favør
EU har helt siden begynnelsen av 90-tallet vært en sentral pådriver for nyliberale reformer i Europa. Mye tyder på at finanskapitalen har et fast grep om EUs økonomiske politikk. EUs krisehåndtering etter finanskrisen i 2008 har på alle måter gått i de rikes favør. De to viktigste toppstillingene i EU-systemet innehas av personer med sterke bånd tilfinanskapitalen: Mario Draghi (bildet), sjef for den europeiske sentralbanken, kom direkte fra direktørstilling i Goldman Sachs, den amerikanske investeringsbanken som var medansvarlig og dypt involvert i finanskrisen. Jean-Claude Juncker, leder av EU-kommisjonen, var statsminister i Luxemburg da storhertugdømmet vedtok lover som gjorde det til et skatteparadis, og fikk innvilget svært gunstige skatteavtaler med flere hundre multinasjonale selskaper. Kan man ha tillit til en mann som har uttalt: «Når det blir vanskelig er du nødt til å juge» ?
Gjennom EØS-avtalen er arbeidslivet i Norge nær knyttet til forholdene i EU. Hvis vi skal ha mulighet til å snu utviklingen, og hindre at den norske arbeidslivs modellen går helt i oppløsning, er det eneste rette å si opp EØS-avtalen.