I går behandlet og vedtok byutviklingsstyret med knapt flertall en reguleringssak som inkluderer tre nye hytter i et av de mest populære og trafikkerte områder i kristiansandsskjærgården. Hyttene skal bygges i strandsonen, 20 meter fra sjøen, med tilhørende bryggeanlegg. Det er i et område som i kommuneplanen er klassifisert som et område «med spesielle natur— og friluftsinteresser med særlig høy verdi».
Byggeforbudet i strandsonen gjelder ikke reguleringsplaner, og slik sett har kommunen formalitetene på det tørre i forhold til plan- og bygningsloven dersom alle nødvendige hensyn er tatt. Men de rikspolitiske retningslinjene for strandsonen innskjerper kravene til all byggeaktivitet i strandsonen. Det var blant annet på dette grunnlaget reguleringsplanen for Post- og teletilsynets bygg i strandsonen i Lillesand ble nektet godkjent av Miljøverndepartementet. Derfor er dette vurderinger som også byutviklingsstyret i Kristiansand ere pliktig til å foreta.
Det som gjør denne saken ekstra pikant er at godkjenningen fremstår som resultatet av en kjøpslåing med kommunen med et friareal som innsats.
Grunneierne har avstått 85 mål tomt til friareal og skjærgårdspark mot å få godkjent en reguleringsplan med tre hyttetomter i strandsonen. Det er vanskelig å se hvordan Kristiansand kommune kan forsvare et slikt vedtak. Og kommunens troverdighet som forvalter av lover og retningslinjer for strandsonen har fått en ny brist.
Det er heller ikke vanskelig å forstå hyttenaboene som stiller seg spørsmål om likhet for loven etter at de fikk avslag fra kommunen og fylkesmannen på en søknad om å fornye en gammel utedo under henvisning til restriksjonene for strandsonen. Mens tre nye hytter med tilhørende bryggeanlegg glir gjennom i det samme byutviklingsstyret.
En slik himmelropende forskjellsbehandling undergraver tilliten og troverdigheten til Kristiansand kommunes strandsoneforvaltning blant folk flest.
Det vil være ganske ødeleggende dersom det skapes et inntrykk av at grunneiere kan kjøpslå med kommunen om godkjennelse av grensesprengende reguleringsplaner mot å avstå grunn. Og denne saken bidrar utvilsom til det.