I flere provinser av fjellandet har utviklingen de siste månedene gått i feil retning, med flere angrep fra og økende innflytelse til Taliban. Det bør ikke bare bekymre den nyvalgte amerikanske presidenten, men også europeiske ledere, som på ingen måte har fulgt opp forpliktelsene de har påtatt seg i Afghanistan.
President Obama har gjort det klart at han vil sende 17.000 nye soldater til Afghanistan. Samtidig er han klar på at de europeiske allierte også bør øke bidragene. Men denne bønnen ser ut til å falle på stengrunn. Vår egen forsvarsminister har allerede gjort det klart at Norge ikke har en eneste korporal ekstra å sende. Også andre europeiske ledere nøler med å følge oppfordringen fra den amerikanske presidenten.
Det er mange grunner til denne motviljen. Enkelte land mener de ikke har tilgjengelige styrker, mens det i andre europeiske hovedsteder er sterk politisk motvilje mot å engasjere seg sterkere i et land langt borte. Summen er at Europa og EU fremstår som en politisk og økonomisk koloss på sikkerhetspolitiske leirføtter.
I mange år har EUs egne representanter snakket om unionen som en stadig viktigere sikkerhetspolitisk aktør, med en viktig rolle i konflikter utenfor eget territorium. Disse visjonene kolliderer brutalt med virkeligheten i Afghanistan. Unionen har ikke maktet den helt sentrale oppgaven å bygge opp det afghanske politi og justisvesen. For et år siden vedtok man å øke antall polititrenere fra 200 til 400, men ennå er ikke det første målet nådd.
For dette får EU fortjent kritikk fra FNs spesialutsending Kai Eide. Han kaller det katastrofalt dårlig at unionen ikke har klart denne oppgaven og konstaterer skuffet at USA har måttet overta også dette feltet. Europeiske ledere bør lytte til den uvanlige harde kritikken fra Kai Eide.
Det er tidligere sagt at NATOs eksistens som en troverdig organisasjon kan stå på spill i Afghanistan. Fortsatt europeisk handlingslammelse vil også kunne true EUs sikkerhetspolitiske fremtid.