Det har lenge vært diskutert hvordan man skal samkjøre skoletilbudene i de videregående skolene i Lister. Det er mange av dem, seks i alt, og de ligger spredt i de tettest befolkede lokalområdene i vestfylket. Man må anta at de historisk sett er blitt etablert fordi det har vært behov for videregående utdanning av ulik type, og fordi et fylke med respekt for seg selv ønsker å tilby slik utdanning til de som vokser opp og skal videreføre landsdelen.

Det skal ikke stikkes under stol at diskusjonene om tilbudene ved hver enkelt av disse skolene til tider har vært en hodepine for fylkeskommunen. Det er imidlertid vanskelig å unngå slike avveininger. Det er fylkeskommunens ansvar som skoleeier å foreta dem – og politikernes ansvar å vedta dem.

Det nye i tenkningen rundt den videregående opplæringen i Lister er et sterkt ønske fra fylkeskommunen om å se hele regionen under ett. Dette ønsket omfatter to hovedområder: a) spørsmålet om hvor tilbudene skal ligge og b) hvordan skolene skal organiseres rent administrativt. Dette har lenge vært en sentral sak for fylkeskommunen.

For de ansatte på de seks skolene i Lister har spørsmålet om administrativ organisering av skolene vært av avgjørende viktighet. En skoles organisering er grunnlaget for arbeidsmiljøet til både ansatte og elever.

Utdanningsforbundet har, siden dag én, gått imot fylkeskommunens forslag om å organisere Lister-skolen som én skole med seks opplæringssteder (Lyngdal, Eilert Sundt, Lista, Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal) og felles rektor for dem alle. Det er ikke tilfeldig at det er organisasjonen til det pedagogiske personalet som inntar denne entydige holdningen.

Utdanningsforbundet er opptatt av at det ikke foreligger noen konsekvensanalyse av sammenslåingen. Må lærerne undervise på flere «opplæringssteder» samme år? Er det plass til utvidet reisetid på en fullstappet timeplan? Hva med sammenhengen mellom kvaliteten på kommunikasjon og økningen av avstanden til arbeidsgiver? Vi vet fra organisasjonsteorier at muligheten for å få til en sammenslått organisasjonskultur preget av enhet og konsensus er svært begrenset når avstanden mellom den som leder og de som blir ledet er for stor.

Vi vet likeledes at konfliktnivået i slike situasjoner snarere øker enn minker mellom ledelsen og de andre. I skolesammenheng er den lokale kulturen en forutsetning både for lærerens motivasjon, for foreldremedvirkning i lokalsamfunnet og for elevenes trivsel og holdning til skolen.

Vi vet at elevene har et nært forhold til den videregående skolen de går på, den spiller en sentral rolle i ungdoms sosiale liv. Og all erfaring viser at skolene har sin egen tradisjon i nærmiljøet som alle har et forhold til og vil ta vare på. Skolene vil således fungere som atskilte enheter selv om de får en felles rektor. En sentral styring vil bety en begrensning av lokalt selvstyre som vil gjøre arbeidsmiljøet vanskeligere på den enkelte skole.

Hvordan skal områderektoren for en samlet Lister-skole bli i stand til å være den skolelederen som elevene og lærerne har som sin nærmeste sjef? Opplæringslovens formulering «Rektorane skal holde seg fortruleg med den daglege verksemda ved skolane» gir neppe rom for en tolkning som innebefatter en skole over et område på mer enn 1640 kvadratkilometer i areal og et elevantall på 12-1300 elever. Hvordan skal arbeidstakernes avtalefestede rett til medbestemmelse gjennom tillitsvalgtapparatet i drøftinger med arbeidsgiver kunne gjennomføres med slike avstander til ledelse og kolleger?

Det er tenkt nedsatt en ny prosjektgruppe for å utrede slike og andre sentrale spørsmål etter at vedtaket om sammenslåing er et faktum. Utdanningsforbundet har, som representant for de ansatte, fremmet krav om at en slik utredning må gjøres i forkant av et vedtak om sammenslåing. Vi gjør det nå igjen, før fylkespolitikerne skal ta den endelige avgjørelsen på fylkestinget 16. desember. Man må slå fast hva som er bra og mindre bra ved dagens ordning, så man ikke taper verdifull kunnskap og ender opp med løsninger som er dårligere enn de man allerede har. Det vil kunne kaste skolene i Lister-regionen ut i en betydelig forverret situasjon i forhold til dagens, dersom løsningene man vil komme fram til ikke er tilfredsstillende.

I forarbeidet til de siste endringer av Opplæringsloven sier Kunnskapsdepartementet blant annet følgende:

«Departementet mener at det er av avgjørende betydning at den pedagogiske ledelsen av skolene ikke blir for fjern og uten kontakt med den daglige virksomheten. Dette innebærer at alle skoler vil være underlagt en rektor med ansvar for opplæringen, og at det vil være tillatt for skoler å ha felles rektor, men bare så langt det vil være mulig for rektor å holde seg fortrolig med den daglige virksomheten, med det for øyet at denne kan videreutvikles.»

Utdanningsforbundet går sterkt imot forslaget om en områderektor for de videregående skolene i Lister-regionen. Utdanningsforbundet mener at det er svært viktig at rektoren som pedagogisk leder og personalleder har daglig kontakt med læringsarbeidet og det personalet og de elevene vedkommende har ansvar for. Geografisk avstand må ikke bli en hindring for slik daglig kontakt.