Selv om det foreligger planer om å ruste opp norske tunneler de neste ti årene, tyder mye på at Norge fortsatt vil komme dårlig ut i europeisk sammenheng.
Manglende sikring mot brann, for lang avstand mellom nødutganger og alarmtelefoner og underdimensjonert viftekapasitet er blant svakhetene i norske tunneler. Dessuten påpekes det at nye, norske tunneler med høy trafikkmengde som er bygget i ett løp, utgjør en langt større risiko for trafikksikkerheten enn hvis man hadde hatt to løp.
Norge er blant landene i Europa med flest tunneler. Det er nesten 1000 av dem, og 70 er over tre kilometer lange. En stor del av tunnelene på riksveinettet er mer enn 30 år gamle. Behovet for oppgradering er stort, både fordi regelverket er blitt skjerpet, og fordi trafikkmengden har økt.
Det verste scenariet i en tunnel er brann. Brann og påfølgende røykutvikling vil fort kunne utvikle seg til katastrofe. I lys av dette er det urovekkende når en ny undersøkelse viser at halvparten av oss ikke vet hva vi skal gjøre hvis det begynner å brenne i en tunnel.
Eksperter mener at tunneler landet rundt er for dårlig sikret mot brann. Blant tiltak som kan bedre sikkerheten er tildekking av det svært brennbare tetningsstoffet polyetylenskumplater (PE-skum). Allerede i 1994 skulle man skifte ut PE-skum fra 88 brannfarlige tunneler. Dette ble ikke gjort, og i 2009 har antallet brannfarlige tunneler steget til et par hundre.
Tusenvis av nordmenn må daglig kjøre gjennom fjell. Ikke alle opplever det like behagelig. I en undersøkelse TNS Gallup har gjort for If Skadeforsikring svarer én av fem at de ikke liker seg i tunneler. 1,4 prosent er redde, mens nesten tre prosent svarer de helst velger en omvei.
Tunneler er statistisk sett de minst ulykkesbelastede delene av veiene våre. Det kan likevel ikke være noen unnskyldning for at sikkerheten ikke skal være på topp. Alle som trafikkerer norske tunneler må kunne stole på at politikere og veimyndigheter gjør hva de kan for at sikkerheten skal bli best mulig.