Et meget vanskelig og viktig innhold som bør kunne brukes til å påvirke de uverdige humanitære skadevirkningene av FN-sanksjonene mot Irak.Formannsrollen i en sikkerhetsrådskomité er formelt sett rent administrativ. Som leder av Sanksjonskomiteen for Irak er Norges hovedrolle å forvalte sikkerhetsrådsvedtakene best mulig ved å påse at resolusjonene blir etterlevd av medlemslandene og næringslivet verden over som ønsker å handle med Irak.Dette må ikke bli noen sovepute for ansvarsfraskrivelse. Gjennom arbeidet i komiteen får Norge også en unik mulighet til å skaffe seg førstehånds informasjon om virkningene av sanksjonene. Dermed kan både vårt medlemskap i Sikkerhetsrådet og vår normale funksjon som FN-medlem brukes til aktiv påvirkning for å endre, om nødvendig avskaffe, sanksjonene dersom de ikke tjener sitt opprinnelige formål; å hindre at regimet i Bagdad under Saddam Husseins ledelse bygger opp et arsenal av masseødeleggelsesvåpen.Det finnes allerede tilstrekkelig informasjon om at Irak-sanksjonene har mange uheldige bivirkninger, for å si det mildt. Ifølge internasjonale hjelpeorganisasjoner, og også representanter for FN, er det først og fremst den irakiske sivilbefolkningen som rammes. Så mange som 10.000 mennesker dør hver måned i Irak som følge av underernæring og mangel på medisiner og behandling.Problemet er å identifisere den skyldige. «Haukene» bak Irak-sanksjonene, USA og Storbritannia, mener massedøden først og fremst er et fordelingsspørsmål som Saddam Hussein har ansvaret for. Kritikerne av sanksjonene mener FN må ta en stor del av skylden for det enkelte betegner som intet mindre enn et «folkemord» i Irak.Det andre store spørsmålet er om sanksjonene har noen innvirkning på Saddam Husseins evne og vilje til produksjon av masseødeleggelsesvåpen. For to år siden måtte FN-inspektørene forlate Irak. Et nytt inspektørkorps er opprettet, men har ennå ikke kommet inn i landet. Dermed er det umulig å bringe på det rene om Irak i dag har skjulte våpen eller våpenprogrammer som rettferdiggjør sanksjonspolitikken. Sikkerhetsrådet krever «bevis» for dette før sanksjonene eventuelt oppheves.Det er dette urene og kompliserte farvannet Norge er havnet midt oppe i. Både som komitéleder og som sikkerhetsrådsmedlem. Det minste man må forlange er at Norge i denne situasjonen gjør alt for å begrense de menneskelige og humanitære skadevirkningene av sanksjonene. Om mulig ved å endre praktiseringen av sanksjonene. Og samtidig være en pådriver i arbeidet med å avklare den faktiske situasjonen inne i Irak; om landet er den trusselen mot omgivelsene som det blir hevdet.