Historien om Interkraft, som ble brettet ut i gårsdagens utgave av Fædrelandsvennen, virker ganske utroligHøsten 1998 ble det satt full fart framover for både å utvikle selve samarbeidsselskapet, og for å fusjonere de fem bakenforliggende eierselskapene, hvorav VAE, KEV og AAE var tre. Ett år senere ble nødbremsen koblet inn og Interkraft langt på vei avviklet igjen, med voldsomme kostnader som det mest synlige resultat.Det er mulig at eks-toppsjef og «fallskjermjeger» Geir Lae Solberg har et poeng når han sier at Interkraft-kollapsen var en forutsetning for å få til kraftfusjonen på Agder. Men det er andre forhold ved affæren som virker mer fremtredende.De som underskrev Solbergs arbeidsavtale da han tiltrådte, har åpenbart vært inkompetente til å behandle saker av et slikt kaliber. De synes å ha vært så blendet av sine egne visjoner at de har sett bort fra elementært kontraktshåndverk. Å love en 53-åring 770.000 kroner i årslønn til han fyller 67 — uten reelle forbehold - hører ingen steder hjemme og er ukjent i arbeidslivet for øvrig. På den bakgrunn går vår sympati til Interkrafts styreformann Eivind Krokmo, som har måttet rydde opp i surret i ettertid.Den generelle holdningen til bruk av penger er et annet forhold som springer i øynene. Interkraft var opprinnelig eid av fem kraftverk, hvorav minst tre er formidable pengebinger. De fem gikk inn med nesten 70 millioner kroner i aksjekapital, en høyt lønnet organisasjon ble bygd opp på rekordtid, en (over) ambisiøs IT-utvikling satt i gang, og man engasjerte seg raskt i prosjekter i for eksempel Uganda og Nepal.Store deler av midlene er kastet rett ut av vinduet.E-verkene er fremdeles en del av offentlig sektor, uavhengig av om de er omdannet til aksjeselskaper og av at tre av dem har fusjonert. Det er strømkundenes og skattebetalernes penger som styret og ledelsen i kraftselskapene forvalter.På vegne av denne offentlighet forlanger vi at holdningen til den pengebruk som ble demonstrert i Interkraft, ikke skal danne skole for hvordan Agder Energi As skal drives framover. Om så skulle vise seg å bli tilfelle, er det flere enn oss som vil føle seg lurt til å ha støttet opp under fusjonsprosessen på Kraft-Agder.Interkraft-fadesen aktualiserer også spørsmålet om styresammensetningen i Agder Energi AS. Det er et betydelig personsammenfall mellom det Interkraft-styret som satte full fart framover høsten 1998, og dagens styre og toppledelse i de tre selskapene bak Agder Energi. Sistnevnte er verdianslått til 15 milliarder kroner. Fellesskapet kan ikke tillate at slike verdier håndteres av politisk oppnevnte amatører i et styre hvor den partimessige balansen er blant de viktigste kriteriene for utnevnelse.Kostnadene kan ikke bare måles i penger. Vi er vel kjent med at de ansatte i Interkraft har hatt mang en tung stund i kjølvannet av den raske nedbyggingen av selskapet, like etter at de var med på en like rask oppbygging og ble lovet en strålende fremtid.Det burde ikke være anledning til å behandle mennesker slik.