For det annet at det er et ansvarlig budsjett med en inntekts— og utgiftsside som neppe vil virke drivende på renteutviklingen. Og for næringslivet er budsjettforliket en halv seier i forhold til det avgiftsbudsjettet som regjeringen Stoltenberg hadde lagt opp til. Og dersom vi har omsorg for utviklingen av det norske politiske system, kan det betraktes som klargjørende at budsjettforliket gjenoppretter klarere skillelinjer og alternativer i norsk politikk.Men dermed er det mest positive sagt om budsjettforliket. For folk flest vil budsjettet innebære en ny omdreining på skatte- og avgiftsskruen: Økt moms, økt el-avgift, økt boligskatt og økte flyavgifter, på toppen av den renteøkning som allerede har funnet sted - og ikke minst på toppen av de økte kommunale avgifter som kommer til neste år - vil merkes på husholdningsbudsjettene i norske hjem.Dermed er det trolig duket for et durabelig oppgjør i valgåret 2001 om skatte- og avgiftspolitikken, mellom Høyre og Fremskrittspartiet på den ene siden og årets budsjettkamerater på den annen side. I så måte er årets budsjettforlik rene gavepakken til Carl I. Hagen, som han nok vil vite å utnytte i valgkampen.Det er for øvrig lagt for dagen en imponerende kreativitet når det gjelder å pønske ut nye, finurlige avgiftspakker. Et eksempel på dette er at momsen - som politikerne åpenbart oppfatter som en Sareptas krukke når de skal få regnestykkene til å gå opp - først økes med ett prosentpoeng, til 24 prosent fra 1. januar, for senere å bli halvert for matvarer fra 1. juli.Sentrumspartiene har langt på vei fått diktere forlikets innhold, og nær 22 milliarder kroner er omdisponert fra regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Det er på mange måter et tankekors at sentrumspartiene får gjennomført flere av sine hjertesaker i opposisjon enn hva de gjorde i regjeringsposisjon. Ikke minst gjelder dette Senterpartiets fanesak - den reduserte matmomsen. Og det er betegnende for den politiske situasjon at to partier som for tiden vaker på sperregrensen i velgeroppslutning, er i stand til å dirigere statsbudsjettets innhold - mens Frp og Høyre, med meningsmålinger som viser at de har nær halvparten av velgerne bak seg, er parkert på sidelinjen.Derfor går vi inn i et spennende valgår hvor de politiske alternativene står fram klarere for velgerne etter at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har samlet seg om et profilert skatte- og avgiftsbudsjett. Det er neppe grunn til å tro at den velgervind som har gitt Fremskrittspartiet vind i seilene de siste månedene vil løye etter at velgerne får føle virkningen av nye skatter og avgifter på pungen. I tillegg opplever vi at de to eneste synlige regjeringsalternativene per i dag går inn i valgkampen med et statsbudsjett de står sammen om. Vi går en forunderlig valgkamp i møte.