Bare det er et tankekors i seg selv — at et parti som nylig har sittet i regjeringsposisjon uten å få gjennomført sin hjertesak må vente til regjeringen har gått av for å få gjennomført reformen. Det sier noe om tilstandene i norsk politikk for tiden og hvor makten ligger under mindretallsparlamentarismen.Vi er frykter at norske husholdninger og barnefamilier er blitt fôret med mye skrik og lite ull i forbindelse med denne momsreformen. Og hadde norske barnefamilier kunnet velge selv, og ikke latt Senterpartiet velge for seg, tror vi at de ville ha valgt å bruke 6,5 milliarder kroner til andre formål, for eksempel billigere barnehager.Og selve lanseringen av momsreformen inneholder prokuratorknepenes ingredienser: Først hever man den alminnelige momsen med ett prosentpoeng fra nyttår, også på matvarer, for å halvere matmomsen fra 1. juli. Dermed vil vi som forbrukere betale mer i form av økt moms neste år enn hva vi sparer inn på redusert matmoms. Det er en form for avgiftslogikk som bare kan være pønsket ut av politikere med avgifts-delirium en sen nattetime.Men matmomsens parodiske sider blir nå stilt til skue når Finansdepartementet skal foreta avgrensninger mot matvarer som ikke vil nyte godt av momsreduksjonen. Da oppstår de situasjoner som VG brettet ut forleden, hvor Finansdepartementet skriver at «Pølse fra pølsebod får lav sats, mens pølse fra pølsebod med sitteplasser får høy sats», og hvor byråkratene nå blir satt til å utrede om vann på flaske skal ha matmoms, mens vann fra vannverk skal ha høy sats fordi det «byr på store avgiftstekniske problemer å skille mellom drikkevann og vann som benyttes til andre formål (gulv- og klesvask, dusj og bad m.v.)».Slik sett vil matmomsen trolig glede noen byråkrater, som med dette får økt sysselsetting, mer enn vanlige norske husholdninger, som neppe vil merke store forskjeller i det daglige budsjettet.Matmomsreformen er et eksempel på at den avgiftsjungelen politikerne har viklet oss inn i skaper parodiske tilstander på grunnlag av ganske vilkårlige valg. I den forbindelse burde man for hver ny avgift eller avgiftsendring også forlange å få en oversikt over hva den koster å administrere. Og ifølge finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen trenger Finansdepartementet et halvt år på å utarbeide nye forskrifter for matmomsreformen.Med de eksemplene vi har nevnt over har vi full forståelse for at byråkratene i Finansdepartementet trenger tiden og vel så det. I mellomtiden får alle vi andre glede oss over å nyte pizzaen og pølsene innendørs før momsen presser oss utendørs.