Vi lever på en levende planet, som i løpet av sin historie har vært utsatt for utallige dramatiske hendelser og en rekke store klimaendringer. Menneskehetens største utfordringer har vært naturkatastrofer, hungersnød, sykdom, epidemier, samt ufred og krig. Vi står i dag ovenfor de samme trusler, men «nye profeter» har fått oss til å tro at klimaendringer er vår største trussel. Vi fortrenger at vi lever på en konfliktfylt overbefolket klode, og at en atomkrig når som helst kan utslette oss alle.
Vanskelig å enes
Fremsynte politikere fikk stablet EU på beina og sørget for fred i Europa. Stabiliteten i EU er avhengig av at folk flest har arbeid og kan brødfø seg selv. Spøkelset som lurer i bakgrunnen er det som skjedde i Tyskland på 30-tallet, da historien har en skremmende tendens til å gjenta seg. Kravet til et stabilt Europa og ønsket om å beholde makten, overstyrer i praksis klimapolitikken hos EUs makthavere. Dette er dagens virkelighet og det vil bli meget krevende å enes om en effektiv klimapolitikk som lar seg gjennomføre.Økonomi, arbeidsplasser, stabile samfunn og energipriser henger nøye sammen og må balanseres mot ønsket om reduserte utslipp. Kullindustrien skaper mange arbeidsplasser og kull er i dag den viktigste energikilden for strømproduksjon i verden. Denne kombinasjonen gir kullindustrien stor makt, og så lenge kull er den mest kosteffektive måten å produsere stabil elektrisk kraft på, vil dette fortsette.
Sponsede «miljøfanatikere«
I denne setting har Stortinget bestemt at Norge og Sverige samlet skal bygge ut 26,4 TWh fornybar energi, ved hjelp av subsidier betalt av strømkundene. Velmenende politikere, forledet av en allianse av næringsinteresser og sponsede «miljøfanatikere», ser ut til å tro at norsk krafteksport er viktig for å redde klodens klima.
Resultatet av Tysklands storstilte satsing på fornybar energi er høye strømpriser, ustabilt kraftnett og industriflukt til andre land. EUs utslipp av klimagasser bestemmes av kvotetaket og ikke av hvor mye fornybar energi som produseres.
Verken politikere, medier eller folk flest synes å forstå følgeskadene av subsidiert kraftproduksjon. Resultatet er at vi bygger ut kapasitet vi ikke har behov for, med påfølgende overinvesteringer i overføringsnettet. Med flere kabler til utlandet legger vi samtidig til rette for import av høyere kontinentale kraftpriser.
Store konsekvenser
Resultatet av Tysklands storstilte satsing på fornybar energi er høye strømpriser, ustabilt kraftnett og industriflukt til andre land. EUs utslipp av klimagasser bestemmes av kvotetaket og ikke av hvor mye fornybar energi som produseres.
Dette kan få alvorlige økonomiske konsekvenser for vår kraftkrevende industri. Denne industrien er særlig viktig for verdiskapning i distriktene. Den produserer metaller verden etterspør med mindre energi og med lavere utslipp av klimagasser, enn i noe annet land. Dette er bl.a. metaller som gjør biler, båter og fly lettere, slik at de blir mer miljøvennlige. Strømforbruket til denne industrien er i normalår 10 ganger vår strømeksport. Faller denne leveransen bort, vil det i tillegg få store negative økonomiske konsekvenser for våre energiselskaper og således ramme oss alle. Er klimatrusselen vår største trussel - Vindkraft kan være fornuftig i land der den erstatter fossil kraft, men i vannkraftlandet Norge er landbasert vindkraft unyttig symbolpolitikk og i dagens markedssituasjon en destruktiv investering for samfunnet. Vindkraft er ulønnsom, gir ustabile kraftpriser, ustabilt nett og «låser inne» verdifull «balansekraft». Av vindkraftinvesteringene «forsvinner» 70-80 prosent ut av landet og det skapes få lokale arbeidsplasser. På tross av dagens subsidier på ca. 15 øre/kWh, er tapet typisk 20-30 øre per produsert kWh.
Økonomiske ringvirkninger
Vårt strømforbruk per innbygger er blant verdens høyeste. Derfor bør innsatsen for å redusere vårt strømforbruk intensiveres. Det vil både frigjøre kraft og gi positive økonomiske ringvirkninger i samfunnet. Dersom vi skal produsere mer kraft, må vi ha en plan om hva den skal brukes til. I så fall bør større vannkraftprosjekter med balansekraft prioriteres og kraften bør anvendes til etablering av fremtidsrettet industri, for å sikre optimal verdiskapning i Norge.
Det som har vært en av vårt lands fineste kvaliteter, dens uberørte og villmarkspregede natur, er nå truet av ødeleggelse. De mange planlagte og konsesjonsgitte industrianleggene for vindkraft vil for all framtid rasere store deler av våre særegne heilandskaper — landskaper som er unike i nasjonal sammenheng. De representerer uvurderlige verdier med sin vakre og varierte natur, sitt rike naturmangfold og dyreliv. Rogaland & Agder er med sin nærhet til kontinentet og stadig flere utlandskabler, eksempler på områder som er særlig utsatt for denne type naturvandalisme.
Avhengig av naturområder
Naturbasert reiseliv blir stadig viktigere for næringsutvikling og arbeidsplasser i distriktene. Turisme der natur og miljø står i fokus, er markedsnisjer med stort potensial og stigende etterspørsel. Disse næringene er avhengig av tilgang til naturområder uten større menneskelige inngrep og er uforenlig med vindkraftindustri.
2015 er friluftslivets år og jeg utfordrer alle til innsats for å berge vår frie natur fra samfunnets meningsløse rasering av våre felles naturskatter.